Debatten om anmerkninger i Trondheims-skolen pågår.  Foto: Kim_Nygaard

Debatten om anmerkninger i skolen må handle om hva de brukes til, og ikke om vi trenger dem

Gjermund Gorset (Ap) og Mona Berger (SV) fortjener honnør for å reise en debatt om anmerkninger i Adressa 20. april. Dessverre bommer de på viktige punkter i analysen og konklusjonen blir derfor feil. Den største feilen i Gorset og Bergers innlegg er at de omtaler anmerkninger som straff. Vi tviler ikke på at noen har opplevd anmerkninger som straff, eller at noen lærere har brukt det som straff. Men anmerkninger er en tilbakemelding som eventuelt kan være grunnlag for reaksjoner på elevens oppførsel.

LES OGSÅ GEIRMUND LYKKES SYN: Anmerkninger skal ikke være straff

Anmerkning er altså i en skriftlig tilbakemelding på elevens oppførsel. Det brukes i dag som grunnlag for ordenskarakter. Selv de som er uenig i systemet med ordenskarakter, er antagelig enig i at elev og foreldre skal ha tilbakemeldinger om når elevens oppførsel er uakseptabel. Skriftliggjøring gjør det lettere å kommunisere med foreldre og se ting i sammenheng over tid. At det settes ned på papiret gjør det også enklere for eleven å ivareta sine rettigheter. Vi mener at anmerkninger også må brukes til å gi positive tilbakemeldinger.

Les også debattinnlegget: Alene for å kunne bli sammen

SV har i debatten om anmerkninger sagt at skolen ikke bør ha et system som man ikke har i arbeidslivet. Men kravet til dokumentasjon er større i arbeidslivet enn i skolen. Arbeidsgiver må kunne dokumentere at dette er gjort før den ansatte blir møtt med sanksjoner. Slik må det også være i skolen.

Les portrettet: Den fødte lærer

Skolen kan heve standarden på hvordan elever får positive og negative tilbakemeldinger på oppførselen sin. Vi antar Gorset og Berger er enig i at slike tilbakemeldinger bør være skriftlige i enkelte tilfeller. Da står vi igjen med navnet på ordningen. For oss er ikke begrepet «anmerkninger» viktig, og kanskje er begrepet belastet slik at det bør byttes ut. Men det er feil å late som at anmerkninger forsvinner hvis man slutter å kalle det anmerkninger. Starter vi debatten med fokus på begrepet risikerer vi at debatten sporer av.

Generelt vil vi si at samfunnet ikke kan fjerne alt i skolen som noen føler er ubehagelig. Da hadde det ikke vært mye igjen i skolen.

Basert på et meget begrenset utvalg på to forsøk mener Gorset og Berger at det er mulig å konkludere om at ordningen ikke fungerer. Det er bra med initiativ til prøveprosjekter, men at politikere skal trekke omfattende konklusjoner basert på to forsøk, er ikke å anbefale.

Red.anm.: Det ligger et privat forslag om hvordan Trondheims-skolen kan bli anmerkningsfri til behandling i oppvekstkomiteen.

Les også lederen: Uro for åpne skoler og barnehager

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter