Vurderingssystemet vi har i Norge er annerledes enn systemet i mange andre land, der orden er bakt inn i faget, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix

Anmerkninger i skolen – hvem skal bestemme?

Mona Berger og Gjermund Gorset hevder i et debattinnlegg i Adresseavisen 19. april at anmerkninger ikke fungerer etter hensikten og at de kan være skadelige for de mest sårbare barna. I debattinnlegget viser de til et forsøk ved noen videregående skoler Rogaland og til en ny praksis ved Markaplassen skole i Trondheim, og konkluderer med at anmerkninger bør fjernes.

Videre sier de: «Kommunen har ikke myndighet til å avvikle karakterer i orden og oppførsel, men vi ønsker at kommunen skal søke om å få gjøre dette ved enkelte skoler. Vi mener det vil være et skritt i riktig retning om Trondheims-skolen nå blir anmerkningsfri.»

Les innlegget: Anmerkninger fungerer ikke etter hensikten og kan være skadelige for de mest sårbare elevene

Dette tilsvaret skal ikke gå i dybden på hvorvidt dagens ordning med anmerkninger bør avskaffes eller ikke. Til det er temaet for sammensatt og kompleks, og noe vi ønsker å overlate til lærere, skoleledere, foreldre, Utdanningsdirektoratet, og lærer- og elevorganisasjonene å gå inn i en grundigere behandling av.

Politikere fra Arbeiderpartiet og SV har etterlyst en tillitsreform i offentlig sektor. Denne reformen ønsker de å gjennomføre i tett dialog med tillitsvalgte.

Som lærernes største fagforening kan vi bekrefte at dette er en etterlengtet reform som vi støtter helhjertet opp om. Et hovedpoeng med en slik tillitsreform er å anerkjenne at det er fagpersonene på de ulike områdene som har kunnskap om hvordan oppgavene skal løses. Innlegget til Berger og Gorset opplever vi som en direkte inngripen i lærernes autonomi. Selv om hensiktene er gode, mener vi det ikke kan være opp til lokale politikere i Trondheim å avgjøre hvorvidt anmerkninger skal avskaffes eller ikke.

Alt henger som kjent sammen med alt. Tar du bort én del av et system, får det konsekvenser for helheten. Vurderingssystemet vi har i Norge er annerledes enn systemet i mange andre land, der orden er bakt inn i faget.

I praksis innebærer det at en elev kan få nedsatt karakter i et fag dersom eleven gjentatte ganger har droppet innleveringer eller levert etter en tidsfrist. I vårt norske system fanges dette opp av ordenskarakteren. Har læreren tilfredsstillende vurderingsgrunnlag i faget, vil ikke karakteren bli påvirket av manglende innleveringer. Eksemplet illustrerer at dersom man endrer noe ved vurderingssystemet, må man vite både hvorfor man fjerner det, hva konsekvensene blir, og ikke minst – hva det skal erstattes med.

Les også: Anmerkninger skal ikke være straff

Vi står dessuten foran store endringer i norsk skole i forbindelse med fagfornyelsen som etter planen skal innføres fra høsten 2020. I disse dager er forslag til endringer i Opplæringsloven ute på høring. Endringene som kommer i skolen som en konsekvens av dette vil føre til endringer i elevrollen og i vurderingssystemet. I stedet for å plukke ut en liten brikke i det store sammensatte puslespillet som vurderingssystemet vårt er tuftet på, bør lokalpolitikerne ha tillit til at profesjonen og fagfolk tar kloke avgjørelser for framtidens skole der helheten i systemet blir ivaretatt.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter