Det kan være vanskelig å stole på trygg barnehageåpning når bilder av den skremmende utviklingen i Storbritannia og USA ruller over skjermen, skriver Otelie S. Gjønnes.  Foto: NTB Scanpix

Barnehageskepsis - fakta eller følelser?

12. mars. Statsminister Erna Solberg snakker med stort alvor ut til det norske folk. Et virus som har skapt mye engstelse, sykdom og død i Kina og Italia, fryktes å ha Norge som neste mål. Stadig høyere dødstall og bekymringsverdige prognoser når netthinna. Bildene av unge døde helsepersonell, overfylte sykehus og egne kjølecontainere for ofre er i aller høyeste grad reelle. Trusselen er virkelig, og fryktaktiveringen i hjernen hos mange av oss er sterk.

Forskning, tall og tilgjengelig statistikk er begrenset. Regjerningen tar høyde for de mest skremmende scenarioer. Barnehager og skoler stenger, og de mest inngripende tiltakene i fredstid er en realitet.

Les også: Nå åpner vi dørene for alle. Og det er ikke bare enkelt

Underveis i pandemien øker den globale kunnskapen, og forskning deles i et rasende tempo.

Man ser at barn i betydelig mindre grad blir alvorlig syke, og har mindre smittebærende potensiale enn voksne. Dødsfall hos barn er ytterst sjeldne. Når man i tillegg tar forholdsregler med tanke på smittevern, og skjermer de mest sårbare barna, vurderes barnehagestart nå trygt av landets fremste eksperter. Dette kan likevel være vanskelig å stole på grunnet den allerede sterke fryktaktiveringen i hjernen vår.

Les også: Ny kampanje i Trøndelag: Koronapandemien har satt befolkningen under press

Det kan være vanskelig å bli betrygget av myndighetene når bilder av den skremmende utviklingen i Storbritannia og USA parallelt ruller over skjermen. Kritisk tenkning er alltid vanskelig, men blir nesten umulig når vi er redde.

Når frykten har tatt over, har ikke hjernen rom for å se fakta. Hvorfor skal mine barn sendes i barnehagen som «prøvekaniner», når man ser virusets herjinger rundt om i verden? De positive smittetallene fra Norge får fort lite oppmerksomhet i forhold til de sterke inntrykkene internasjonalt.

Les også: En planlagt krise

Frykten for sykdom er dypt forankret i hjernen vår av åpenbare evolusjonære grunner. Nettopp denne grunnleggende frykten for skade og sykdom hjalp våre forfedre å overleve, men kan også føre til at vi tar avgjørelser basert på sterke følelser og ikke fakta.

Viruset er alvorlig, og det høye globale dødstallet er reelt. Men samtidig må vi ikke glemme utfordringene med våre egen dømmekraft når bilder fra media stadig forer opp under fryktaktiveringen i hjernen vår. Regjeringen og folkehelseinstituttet har mange dyktige medarbeidere og rådgivere. De kan ta feil, men deres vurdering er så langt det er mulig basert på kunnskap og fakta, ikke følelser. Og nettopp dette er viktig å huske på når dramatiske instinkter begrenser enkeltmenneskets vurderinger.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter