Markaplassen skole skal evaluere praksisen med anmerkningsfri skole i løpet av 2020, viser innleggsforfatterne til.  Foto: CHRISTER S. JOHNSEN

Anmerkninger fungerer ikke etter hensikten og kan være skadelige for de mest sårbare elevene

Skolens hovedoppgaver er opplæring og sosialisering. Eleven skal utstyres med nødvendige redskaper for videre utdanning og deltakelse i arbeidslivet, men også nødvendige ferdigheter for å fungere godt i samfunnet. I den norske skolen har vi anmerkninger, samt ordens- og oppførselskarakter som virkemiddel for å kunne nå dette målet. Det finnes gode grunner til å avvikle denne praksisen.

Les portrettet: Den fødte lærer

Fra 2017-2019 ble det i regi av Læringsmiljøsenteret (UiS) gjort et forsøk der de fjernet karakterer i orden og oppførsel ved seks videregående skoler i Rogaland. Resultatene tyder på at man vinner mer enn man taper. Ingen av skolene som var med på forsøket ønsker å gå tilbake til gammel ordning. Et klart flertall av elevene sier at de har fått større forståelse for normer og regler som gjelder ved skolen, de opplever å bli behandlet mer rettferdig og de har fått bedre relasjoner til lærerne. I artikkelen «Gode erfaringer med å fjerne karakterer i orden og atferd» fremgår det at frafallet ikke ble påvirket av fjerningen av orden- og oppførselskarakter. Fraværet viste seg dessuten å være noe lavere ved forsøksskolene enn ved andre skoler i regionen.

Les også debattinnlegget: Alene for å kunne bli sammen

Ved Markaplassen skole på Vikåsen sluttet de å gi anmerkninger i 2018. Bakgrunnen for dette var et ønske om å fokusere mindre på å straffe uønsket oppførsel og manglende orden, til heller å undersøke hva som ligger bak. Markaplassen skole skal evaluere praksisen i løpet av 2020, men de foreløpige tilbakemeldingene er at dialogen mellom lærere og elever er bedre og elevene føler seg mer rettferdig behandlet. Dette er i tråd med resultatene fra Læringsmiljøsenterets forsøk, som beskriver at det er vanskelig å etablere felles praksis for anmerkninger, og at det virker tilfeldig om samme atferd gir anmerkning eller ikke.

Les også kommentaren: Ost i karantene i Rennebu

Barn og unge som har det vanskelig får ofte skylden når ting ikke fungerer i et klassemiljø. Anmerkninger vil kunne bidra til å stigmatisere elever som allerede har utfordringer, heller enn å støtte dem. Som ungdommene fra Forandringsfabrikken formulerer det:

«Mange som allerede har det vanskelig, opplever å få anmerkninger oftere enn andre, eller at vi får det for noe vi ikke er skyld i. Det kan også være for ting vi ikke kan få til. Det er så vondt når det alltid går utover oss, uansett».

Les også: Ny skole gir Kolstad/Saupstad enda et løft

Kommunen har ikke myndighet til å avvikle karakter i orden og oppførsel, men vi ønsker at kommunen skal søke om å få gjøre dette ved enkelte skoler. Vi mener også at det vil være et skritt i riktig retning om Trondheims-skolen nå blir anmerkningsfri. Dette vil være i tråd med kommunens strategi på oppvekstfeltet «Stein-saks-papir» der det er et uttalt mål at blikket skal flyttes fra individ til fellesskap, og at vi som kommune skal ha fokus på den enkeltes styrker fremfor svakheter. For å sitere ekspertutvalget som var med utarbeidelse av strategien:

«Det må skapes rom for å være annerledes, kjenne og akseptere den enkelte eleven uten å lage styr av noen som er litt annerledes. Atferd oppstår ikke av ingenting, men er uttrykk for noe. En må lære noe om hva som ligger bak atferden for å kunne tilrettelegge for trivsel på riktig måte».

Les også lederen: Uro for åpne skoler og barnehager

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter