Hva nå med enda flere familier hvor økonomi blir sentralt, når mor eller far blir arbeidsledig? Styreleder i Idrettsrådet i Trondheim, Anne-Lise Bratsberg skriver om konsekvenser av koronaepidemien i dette innlegget. (Illustrasjonsfoto)  Foto: GORM KALLESTAD NTB Scanpix

Hva nå, når idrettslagenes anlegg må finansieres med aktivitetsavgifter?

Tida etter 12. mars 2020 vil gi en rekke trendskifter i Norge og i verden ellers. Alt på grunn av et virus.

Les også debattinnlegget: Belønningen ligger i enden av regnbuen …

For idretten og kulturlivet har det nå blitt veldig synlig hvor viktig vi er som del av næringslivet og samfunnet. Regjeringa var raskt ute med signaler om støtte til idretten. Dette er veldig viktig og nødvendig støtte. Om ordningen er korrekt innretta, det er en annen sak.

Les også debattinlegget: Bilist i Trondheim: Åtte kritiske spørsmål til Miljøpakken

Noe av det vi i etterkant må innse er at idretten har to sider: Den folkehelsebaserte som er dugnadsbasert og skjer i idrettslagene med ung og gammel i aksjon, og den næringslivsbaserte som er underholdning som skjer med profesjonelle utøvere i aksjon (f.eks. toppfotball). Disse to sidene av norsk idrett har vært sterkt kobla sammen så langt. Det vil bli naturlig å stille spørsmål ved dette i framtida.

Les også debattinnlegget: Alle andre i hele Norge skal holde to meters avstand, men hva med oss frisører da?

Det bildet jeg har gitt over er ikke komplett. I tillegg finnes en stor gråsone mellom disse to ytterkantene. Mange idrettsanlegg er eid av idrettslag. Og når idrettslagene eier anleggene, etableres ofte et aksjeselskap som står for drifta. Dette sikrer et ryddig skille mellom anlegg og idrettslig aktivitet. Idrettslaget kjøper tid i sitt eget anlegg til aktivitet, og betaler denne utgiften med aktivitetsavgift.

Les også lederen: Pasienter må få snakke med sine nærmeste

I Trondheim har det vært politisk støtte til at idrettslag har bygd idrettsanleggene. Dette er gjort med til dels gode avtaler som sikrer drift og investeringer for flere av anleggene. Spørsmål som aldri har vært reist i den sammenheng er hva som skjer når disse anleggene må stoppe virksomheten sin pga. utforutsette forhold, og hva det betyr for idrettslagets økonomi? Hva betyr det for den enkelte familie?

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Idretten har i flere år satt søkelys på en stor utfordring vi har; økonomiske barrierer. Ja, vi må bare innse at enkelte idretter/idrettslag er så kostbare at det for flere og flere familier ikke er økonomisk handlerom i familiebudsjettet til at familien kan delta i idretten. Hva gjør dette med de barna som opplever dette? Idrettslagene er viktige elementer i alle norske lokalsamfunn, både i bygd og by. Jo, de opplever utenforskap i stedet for inkludering.

Les også lederen: Uro for åpne skoler og barnehager

Hva nå med enda flere familier hvor økonomi blir sentralt, når mor eller far blir arbeidsledig? Hva nå når idrettslagenes anlegg må finansieres med aktivitetsavgifter for å betale for idrettslagets lån? Eller kan du ta aktivitetsavgift for en tjeneste du ikke har levert? Her har idretten satt seg sjøl i en vanskelig situasjon. Er det en tjeneste vi leverer i idrettslagene eller er det en ytelse eller et tilbud? Dette er spørsmål vi må diskutere, og som vi må finne en løsning på, for her ligger kjernen i idrettens evne til å overleve i framtida.

Les også debattinnlegget: En takk fra oss

Videre må vi nok erkjenne at drift av privat-/idrettslagseide aktivitets- og idrettsanlegg og arrangement er i grenseland til næringsvirksomhet, og at disse trolig vil møte utfordringer om de omfattes av restriksjoner i lang tid. Og har vi et system for å fange opp dette?

Les også debattinnlegget: Alene for å kunne bli sammen

På hvilken måte ville offentlig eierskap til alle idrettsanlegg kunnet bidra til å være aktiv motor i å redusere risikoen for utenforskap og redusert folkehelse som følge av at det er for dyrt å holde på med idrett? Det ligger viktige elementer av sosial omfordeling i dette.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter