Staten må ta en aktiv rolle i å bygge opp nye fornybare næringer som offshore havvind, samtidig som man faser ut investeringene i olje- og gassnæringen, skriver Greenpeace.  Foto: Jan Arne Vold / Equinor

Krisehjelpen mot korona må være grønn

Verdens ledere tar grep for hindre at koronaviruset sprer seg. Massive tiltak gjøres i tråd med anbefalinger fra forskere og myndigheter. Det gir håp at menneskeheten viser at vi kan og vil gjøre det som er nødvendig for å dempe ei krise som truer oss alle. Erna Solberg og regjeringa driver nå ekspansiv finanspolitikk for å motvirke nedgangen i økonomien og gjør helt rett i å være handlekraftige.

Men samtidig som koronaviruset får verdenssamfunnet til å gå i kriseberedskap, er vi i ei parallell krise, klimakrisa. Den kom ikke like plutselig og er enda ikke fullt så nær og merkbar her i Norge sammenlignet med mange andre steder i verden, men minst like akutt og omfattende.

Les også: Verden endres raskere enn du klarer å si «kjeks»

Koronapandemien fører til lavere økonomisk vekst, mindre produksjon, redusert forbruk og færre flyreiser. Kinas klimautslipp har gått betraktelig ned og over hele verden meldes det om nedgang i luftforurensning. Men at aksjemarkedet krasjer trenger selvsagt ikke å være positivt for klimaet på lang sikt. Klima- og miljømål blir lett glemt og utfasingen av olje, kull og gass utsatt når man skal forsøke å styrke landenes økonomi etter ei krise. I tidligere finanskriser har politikerne stimulert fossilindustrien for å hjelpe økonomien, og også nå snakkes det om å gi skattelettelser til oljeindustrien. Det vil være en stor feilinvestering.

Les også: Sykehuspresten som har påskevakt ved St. Olavs hospital: Påske i koronaens tid

Det er avgjørende at håndteringen av koronaviruset ikke undergraver innsatsen for å stoppe klimakrisa. Samtidig som koronakrisa krever raske tiltak, må vi tenke på hva som tjener norsk økonomi på lang sikt. Det dramatiske oljeprisfallet vi har sett de siste ukene skyldes ikke kun korona, men vel så mye priskrig mellom store oljenasjoner.

Oljeprisen vil derfor ikke nødvendigvis stige raskt til gamle høyder. Kanskje vil den aldri komme tilbake der den en gang var, selv etter koronakrisa. Det vil få store konsekvenser for norsk økonomi, og ikke minst alle oljearbeiderne som ikke lenger har en jobb å gå til innenfor oljeindustrien.

Les også: Til alle ordførerne i Trøndelag: Åpne budsjetter, åpne bygg og åpne grenser

Med oljeprisen i fritt fall, milliardutbetalinger i krisehjelp og børsene i rødt, vil vi trenge et krafttak for å få norsk økonomi tilbake på rett kjøl. For ikke å ta oss enda dypere inn i klimakrisa, må krisepakkene fremme en grønn omstilling av det norske samfunnet.

Staten må ta en aktiv rolle i å bygge opp nye fornybare næringer som offshore havvind, samtidig som man faser ut investeringene i olje- og gassnæringen. Arbeidere tilknyttet oljeindustrien må få tilbud om omskolering eller jobb i de nye næringene. Videre bør krisepakkene gå til å styrke jernbane, kollektivtrafikk og utbygging av el-billadere over hele landet.

Les også: Noen vil få det verre enn oss

Norge må rustes til å takle de klimaendringene som kommer ved å oppgradere vann- og avløpsnettet for økt ekstremnedbør. Vi må også styrke selvforsyningsgraden i landbruket gjennom å øke produksjonen av korn, grønnsaker og frukt og redusere soyaimporten.

Dette er helt avgjørende hvis vi skal unngå katastrofale klimaendringer og trygge framtidas velferdsstat. Vi har ikke råd til feilrettet eller manglende handling i den nåværende klimakrisa, verken av hensyn til landets økonomi eller verdens klima.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter