«Alt blir bra» står det skrevet på banneret utenfor dette og mange andre italienske vindu nå.  Foto: Alessandra Tarantino

Alene for å kunne bli sammen

Klarer vi å «stå han av» litt til nå, kan vi likevel om litt kunne bli mer sammen. Selv har jeg noen å takke.

Det har du også. I de strengeste restriksjonene i fredstid, med forbud vi ikke har sett før. Alt skyldes et virus vi ikke kan se, men som kan knekken på mer enn lungefunksjoner hos utsatte. Bedrifter, næringsdrivende, skolebarn, studenter, infrastruktur, og en hel kultursektor lider. Idretten. Alt for at helsevesenet skal kunne fungere, om det går helt galt.

Jeg har lang fartstid som idrettsleder, og ser med gru på hvordan hele sektoren lider. Jeg vet hva dette koster, og hvem det rammer. Et helt kulturliv som har fått stoppordre. Næringsdrivende i en rekke yrker som har forbud mot å praktisere. Jeg ser, og grøsser. Ikke ulikt en del som venter på at frisøren skal fikse speilbildet.

Les også: Verden endres raskere enn du klarer å si «kjeks»

Heia Italia. Jeg er sykepleier og jobber som rådgiver. Mitt bidrag kommer som koordinator og kunnskapsformidler. Hjemmekontor og videomøter tar meg langt avgårde. Som til bekjente i Liguria, den italienske kyststripa med Genova som regionhovedstad. De beretter om et land som nå forsterker eget samhold, og en naboregion som definerer hvordan dette går videre også for dem.

Lombardia er episenteret for viruset i Italia, og en utslitt helsesektor gir seg ikke. Jeg ser at italienske kolleger ber om hjelp, og nå blir hørt også av oss. Slik må det være for at vi alle skal komme gjennom dette. «Andrà tutto bene» skriver de på veggene sine der nå – det vil gå godt. Vi må stå sammen, på tvers av yrkesgrupper, aldersgrupper, kommuner, fylker, og regioner. Land. Det tar tid. Godt vi har hverandre.

Les også: Sykehuspresten som har påskevakt ved St. Olav: Påske i koronaens tid

Dette vinnes lokalt. Pandemien er over alt, og må bekjempes med lokale midler der vi bor. Selv gleder jeg meg til å kunne dra på byen igjen. På kino, teater. Restaurant, bar og konsert. Treffe venner på idrettsanlegg, og gå på jobb under mer normale omstendigheter.

Styrken i det norske samfunnet er samhold og kunnskapsbaserte beslutninger. Vi trår feil vi også, og alt er selvsagt ikke perfekt. Derfor har vi et demokratisk ordskifte i offentlighet, slik at vi kan forbedre. Mange, meg selv inkludert, har notert en rekke feil og forbedringspunkter. Beredskapsmangel er ett av dem. Som sentral tillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund skal jeg også bidra til at regjeringspolitikere husker lønnsnivået i denne sektoren – når tiden er inne. Nå er vi opptatt med å vise hvorfor.

Les også: Det verste som kan skje nå, er at dere som trenger hjelp, er redde for å være til bry

Jeg takker dem som er der for meg, og som vet at jeg er der for dem. Jeg er glad for å være en del av et samfunn hvor vi håndterer felles problemer i fellesskap. Oppsummert kan det sies som en mannlig middelaldrende helseleder jeg hørte i forrige poengterte: «Aldri før har jeg sett så mange menn som meg være så avhengig av de yngre kvinnene som sørger for at vi vinner dette. Sammen.»

Hold avstand, hold ut. Og vask de hendene!

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter