Jugendmiljø i Ulstadløkkveien på Lademoen.  Foto: Tore R. Jørgensen (Jugendmiljø i Ulstadløkkveien)

Dårlig byutvikling å bevare de tre husene i Elgeseter gate

Bildet viser jugendmiljø i Ulstadløkkveien, Lademoen.

I sin kommentar til meg gjør Trygve Lundemo både saken og mange av oss urett. Jeg støtter bevaring av bymiljø fra ulike historiske perioder: Sanden, Bakklandet, Ila, Lademoen, Kalvskinnet, Ilsvikøra, Møllenberg, bryggene, Singsaker m.fl. De beriker byen og gir den historiske røtter.

Dessverre ødelegges enkelte områder av hyblifisering og fortetting. Nedre Elvehavn er et strålende eksempel på fornying. Men vi har også en nær fortid og framtid å ta hensyn til.

Les kommentaren: Ikke riv skiten no igjen

Bystyret vedtok økt bredde i Elgeseter gate i 1950. De ønsket en moderne gate med god plass til trikk, annen trafikk, gående og noe grønt i den eneste korridoren sørover fra Cicignons midtby over den nye Elgeseter bro. Private utbyggere har fulgt planen og erstattet dårlige hus på vestsiden med langt flere sentrumsnære leiligheter - topp moderne for sin tid.

I 2013 skriver Byplankontoret om byutviklingen mot Tempe og Sluppen: «Å bli møtt av en tett, effektiv og vital bydel med næring og boliger annonserer ”storbyen”. Bydelens beliggenhet gjør likevel at Nidarosdomen spiller inn på plassering av høyhus, på tross av avstanden fra det historiske byrommet. Byens hovedadkomst fra sør åpenbarer Trondheim som byen mellom åsene, med fjorden og Fosenalpene mot nord, og med Nidarosdomen som landemerket i sentrum».

Les også: Rives husene, vil det knake i det rødgrønne reisverket

De store linjene i Cicignons byplan videreføres. Jeg mener det er dårlig byutvikling å bevare de tre husene i Elgeseter gate. De er malplasserte i et historisk etterkrigsmiljø. De blir byens nye landemerke og mer fremtredende enn Nidarosdomen i byens hovedadkomst. Byen har 350 andre bygg fra perioden.

Skal kommunen, av alle, i tillegg bli tomtespekulant ved å selge byggene for å spare utgifter? Det er etisk betenkelig etter at kommunen har påsett at alle andre følger vedtatte planer.

Les også: Riv de tre husene i Elgeseter gate!

Hvordan kan Elgeseter gate bli? Den har ikke det som skal til for å bli preget av folkeliv og yrende bymiljø slik noen ønsketenker. Støv og støy fra busser, drosjer, varetransport og utrykningskjøretøy vil prege gata. Dominerende vindretninger gjør gata til en vindkorridor.

Gjennom hele året kommer vind fra sør og sør-sørvest - i sommermånedene den sterke nordvesten. Bebyggelsen langs gata mot vest fjerner ettermiddagssola. Gata er i all hovedsak omkranset av boliger. I Handelshøyskolen, Bunnprisbygget og Miljøbygget er det vrimlearealer med servering innendørs. Hvorfor skulle noen ønske å etablere servering i kald vind, skygge, støv og støy i gata?

Les også: Nostalgi etter bilens tidsalder

Alternative uterom er bedre: Klæbuveien, Høgskoleparken, St. Olav, Domkirkeplassen, Solsiden, Bakklandet etc. Dessuten forventes liv på det flotte nye torvet. På Elgeseter var det liv i klosteret, ikke i gata, i følge studentvisa. Gata kan bli en flott hovedadkomst som er den historiske Midtbyen og nye St. Olav verdig.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter