En polering av overflaten i vindkraftregimet ikke er nok, skriver debattanten.  Foto: Morten Antonsen

Hele vindkraftregimet må forandres

Når regjeringen nå signaliserer at den til sommeren vil legge fram en stortingsmelding om konsesjonssystemet for vindkraft, må den omfatte hele vindkraftregimet. Vårt viktigste signal til departementet er at det ikke holder med forbedringer. Hele systemet må forandres. Det gjelder både de økonomiske rammebetingelsene og selve beslutningsprosessene for konsesjonene.

Det unisone nei fra Kommune-Norge og fra organisasjonene og folk på grasrota i høringsrunden om Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) rammeplan, sier sitt om bredden i engasjementet mot videre utbygging av vindkraft.

Hvis regjeringen nå følger NVEs forslag og bare gjør kosmetiske endringer, vil det helle mer bensin på bålet og føre til enda større kampvilje i befolkningen.

I Norge har vi en lang historisk tradisjon for å bruke grunnrente som et instrument for å sikre at felleskapet skal få sin del av verdiene fra frie naturressurser som vannkraft og olje. Det er derfor uforståelig at vindkraftindustrien skal få benytte våre naturressurser gratis, mens vårt eget hvite gull, vannkrafta, skal betale mellom 40 og 60 prosent i skatt.

Regjeringen skylder oss et troverdig svar på hvorfor det bare er energiproduksjon med krav til norsk eierskap som skal betale grunnrente, mens utenlandske spekulanter skal slippe. Slik systemet nå fungerer, hindrer det Norge i å ta ut et potensial på mellom 15 og 20 TWh kraft gjennom opprustning og utvidelse av våre eldre vannkraftverk. En opprusting av elvekraftverket i Sarpefossen ville for eksempel ha gitt like mye strøm som hele vindkraftanlegget på Frøya, uten synlige inngrep i naturen. Dette ble utredet i 2011, men prosjektet ligger fortsatt på is på grunn av skattemessige forhold.

Les også: Vindkraft må være en del av klimaløsningen

Myndighetene må snarest utrede en gradert grunnrenteskatt som gjør at slike prosjekter blir bedriftsøkonomisk lønnsomme. Vindkraften må underlegges den samme beskatningen. Vi har ennå til gode å se et eneste godt argument for at beskatningen av energiproduksjon ikke skal være teknologinøytral.

I 2008 ble plan- og bygningsloven endret slik at vindkraft ble fritatt for reguleringsplikt. Begrunnelsen var at prosessene ble for kompliserte og at det gikk for tregt. Det førte til at makt og innflytelse ble sterkt sentralisert.

Fridtjof Nansen Institutt sier i sin studie av konsesjonsarbeidet at makt og innflytelse har havnet hos noen få personer med Olje- og energidepartementet og NVE i spissen, og at miljøorganisasjoner, fylkesmyndigheter og andre med legitim interesse er blitt marginalisert. Det har gjort at vi har fått et mafialignende regime der utbyggere så å si velger areal fritt og inngår kontrakter med lokale grunneiere med påbud om taushetsplikt.

Les også: Manglende sosiale antenner fra Fosen vind

Konsekvensutredningene er gjennomgående mangelfulle. Arealbruken i søknadene er systematisk underestimert. Vi ser at utbygger fritt kan endre turbinhøyde uten konsekvensutredning, og dermed neglisjere støygrenser, økt infralydbelastning og konsekvenser for is- og skyggekast. Myndighetene stiller heller ikke krav om garantier for at utbygger skal ta kostnadene med å rydde opp etter seg når anleggene skal legges ned.

Motvind Norge mener at plan- og bygningslovens bestemmelser må gjeninnføres i konsesjonsarbeidet, enten ved at endringen fra 2008 reverseres eller at bestemmelsene i sin helhet tas inn i energiloven.
Vi står også ved det vi tidligere har sagt, at en polering av overflaten i vindkraftregimet ikke er nok. Vi trenger nå en skikkelig «storrengjøring» både i politikk og forvaltning.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter