Nå ser det ut til at halvannen million mennesker i Norge må belage seg på å leve i karantene til en effektiv vaksine er tilgjengelig, kanskje en gang i 2021, skriver professor Lars J. Vatten.  Foto: Håvard Jensen

De mest utsatte må beskyttes i minst ett år

Risikogruppene. Den mest effektive måten å dempe presset på helsetjenesten er å hindre koronasmitte i risikogruppene. Det gjelder alle over 65 år, rundt 900 000 mennesker, og alle med kjent hjerte- og karsykdom, lungesykdom, kreft, diabetes og personer med nedsatt immunforsvar. Til sammen utgjør de omtrent halvannen million mennesker, over 25 prosent av befolkningen.

Vi har best oversikt over aktiv eller tidligere kreftsykdom: de alene utgjør nesten 300 000 mennesker. Hjerte- og karsykdommer er enda vanligere, men tallene er ikke så sikre. De fleste med underliggende sykdom er over 65 år, men et betydelig antall er yngre enn 65.

Les også: Det verste som kan skje nå, er at dere som trenger hjelp, er redde for å være til bry

De andre. Viruset rammer også mennesker uten kjent sykdom. En beskjeden andel blir så syke at de trenger intensiv behandling og pustehjelp (respirator). Men de aller fleste får influensaliknende symptomer som er til å leve med, eller de får moderate, milde eller ingen merkbare symptomer. Den skumleste spredningen av smitte foregår fra dem som har milde eller ingen symptomer, for de har Covid-19 uten å vite det. Men de kan smitte andre, og vi vet ikke hvor mange de er, bare at de utgjør et stort antall som vi ikke har kontroll over.

Myndighetene må prioritere enda mer effektive tiltak overfor risikogruppene, skriver professor Lars J. Vatten ved NTNU. Her fra da han mottok Kong Olavs kreftforskningspris i 2010.  Foto: Kyrre Lien/NTB Scanpix

Alvorlig inngripen i folks liv. Det foregår en løpende diskusjon om myndighetenes tiltak virker, og om hvordan de påvirker folks liv. Målet er å redusere smittehastigheten, og spørsmålet er om effekten av tiltakene står i forhold til måten de griper inn i menneskers tilværelse.

Les også: Noen vil få det verre enn oss

For risikogruppene er tiltakene utvilsomt et gode, for de har vesentlig dårligere utsikter enn andre dersom de rammes av Covid-19. Derfor må de beskyttes mot smitte. For øyeblikket ser det ut som halvannen million mennesker i Norge må belage seg på å leve i karantene til en effektiv vaksine er tilgjengelig, kanskje en gang i 2021. En slik karantene rammer deres nærmeste nesten like sterkt, for all sosial omgang må begrenses til et minimum.

Flokkimmunitet. Erfaringen fra andre virussykdommer tilsier at mennesker som gjennomgår Covid-19 og blir friske, har utviklet immunitet mot sykdommen. De kan revitalisere hverdagen og gå tilbake i arbeid, og de kan hjelpe andre uten frykt for å bli smittet, for de har antistoffer i kroppen som beskytter dem.

Men deres immunitet må bekreftes: antistoffene må påvises, og det krever også en test. Den er annerledes enn testen som påviser smitte, og den er allerede tilgjengelig. Haken er alle som har vært smittet uten å vite det. De ble aldri testet for å påvise smitte og har ingen grunn til å tro at de kan være immune. Denne gruppen utgjør stadig flere, og det må finnes en løsning, for det blir stadig viktigere å vite hvem som faktisk har utviklet immunitet mot koronaviruset.

Les også: Dere må gjerne heie på oss!

Uenigheter om strategi. Inntil nylig har hovedstrategien vært å bremse epidemien. Den strategien består nok fortsatt, men ordbruken har skiftet til at viruset skal bekjempes. Det er god grunn til å håpe at tiltakene demper presset på helsetjenesten, og at spredningshastigheten i befolkningen faktisk reduseres. Målet er å oppnå et smittetall på én, det vil si at de som er smittet i gjennomsnitt bare smitter en annen, og kommer vi under én, drives viruset over på defensiven.

Når retorikken skifter, oppstår det lett spekulasjoner om myndighetene er uenige seg imellom. Det kan godt være ulike oppfatninger om visse sider ved tiltakene, for eksempel effekten av stengte barneskoler og barnehager, men dette er som nyanser å regne. Det ser heller ut som helsemyndigheter og regjering er godt samordnet, men at de trenger åpne diskusjoner for å få klarhet i situasjonen, slik at de kan ta felles grep.

Les også: Det går over. Det betyr ikke at det er lett

Men myndighetene må prioritere enda mer effektive tiltak overfor risikogruppene. Disse menneskene må rett og slett ikke utsettes for smitte, for da kan konsekvensene bli ekstremt alvorlige. Siden ingen av dem er immune, er forebygging det eneste som kan hjelpe inntil det foreligger en effektiv vaksine. Utsiktene til karantene i femten måneder krever innovative tiltak for risikogruppene så raskt som mulig.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter