Jeg kjemper med nebb og klør for vår urørte, unike natur, skriver Hanne Hanssen.   Foto: Privat

Å være eller ikke være – NTE-kunde?

I over 25 år har jeg vært kunde hos NTE. Min mor var kunde i 30 år før meg, mine besteforeldre før det. Jeg har vært stolt over å bidra til en felles dugnad for Nord-Trøndelag. Det har handlet om identitet, stolthet og glede over å være en del av et solid lag, med kjerneverdier som en traust nord-trønder kan kjenne seg igjen i. En samfunnsstøtte å stole på, som tok vare på distriktet, som behandlet naturen som om den var sin egen, ja, vår!


Da det ble konkurranse om priser, og NTE ble framstilt som en dyr leverandør sammenlignet med andre, betydde ikke det noe for mitt valg. Jeg tror at kvalitet ikke har sammenheng med billig pris, tvert imot.

Så hva er det som har skjedd de siste årene? Jeg anser meg selv som kjedelig og tålmodig, trofast og traust i mitt valg av leverandører. Hvor gikk det galt?

Les også: Fire grunner til at vindkraft skaper mer konflikt nå enn før

For min del startet det med Hundhammerfjellet. Nært hjem, ikke vakkert, men heller ikke plagsomt stygt. På avstand sto de der, oftest helt stille. Sammenlignet med dagens monsterturbiner var de beskjedne. Jeg hadde ingen grunn til å tro at det ikke var positivt. Det var før jeg begynte å lese mer, forstå mer, før Frøya og Sørmarkfjellet, før følelsen av tap. Tap av nærnatur og urørt natur, tap av verdifulle arter, både planter og dyr. Jeg opplevde arroganse og nedlatenhet.

Behovet for å beskytte naturen, som jeg er utrolig glad i og som betyr mye for meg, ble fremstilt som bakstreversk og gammeldags. Min identitet, min tilhørighet og en del av min sjel forsøkes ugyldiggjort på vegne av framskritt, Europas behov for ren strøm og Midt-Norges energibehov.

Forklaringene har vært mange. Store, pengesterke firmaer sier at mishandlingen av naturen er absolutt nødvendig, selv høster de store penger. De pengene kommer fra oss som bor i distriktet, som har valgt å betale mer enn vi har trengt i lang tid. I dag ser jeg over på Hundhammerfjellet med tristhet. Snart kommer monsterturbinene opp, og de er ikke de verste.

På knappe to måneder fikk Adresseavisen mer enn 50 leserinnlegg om Trønderenergi og enda flere om vindkraft på Frøya. Her er noen av dem.

Trønderenergi er for Sør-Trøndelag det NTE er for Nord-Trøndelag. De var en av oss, på vår side! Et sted på veien har de snudd, sviktet, mest seg selv.

Jeg søker identitet, leter etter mening, prøver å forstå. Når jeg står på Innvordfjellet og ser utover øde natur der ørna svever høyt oppe på himmelen og stillheten er så høy at det jubler i hjertet, når jeg står på Håven på Ytre Vikna og ser utover kystfjell og hav får jeg en følelse av samhørighet og kjærlighet til alt rundt meg. NTE og Trønderenergi kan ikke ødelegge det vakreste vi har.

Jeg føler på sorg og sinne, avmakt og fortvilelse, uten tiltro til systemet. Jeg kjemper med nebb og klør for vår urørte, unike natur. Urkraften fra forfedrene mine er bevart. De kjempet også for å leve her ute. Jeg er ikke alene. Vi er mange som kjemper for naturen på kysten! NTE må forstå at verdiene i landskapet overstiger verdien av ustabil, naturødeleggende vindkraft.

LES OGSÅ: Noen mener fortsatt at vi må ødelegge natur for å redde klima

Jeg vil ikke være en støttespiller av NTE. Dette er mitt valg! Noen velger ut fra pris, andre ut fra vindkraft. Mange er trofaste mot NTE. For meg er det være eller ikke være! Jeg håper NTE legger bort Ytre Vikna II, på grunn av verneområder, kystlynghei, fugletrekk og kystlei. Jeg har trua! Jeg ønsker dem velkommen tilbake med åpne armer. Imens engasjerer jeg meg i gode, viktige organisasjoner som kjemper for og sammen med meg.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter