Formannskapet settes som bystyre i flere saker. Det finnes andre løsninger, skriver bystyrerepresentanten fra Sp.  Foto: Håvard Jensen

Lokaldemokratiet i krisetider

Kommunestyret er kommunens øverste organ og skal treffe vedtak på kommunens vegne. Debatt og vedtak gjøres i månedlige kommunestyremøter, og sakene er da forberedt i de ulike komiteene som representantene sitter i.

Samtidig er det sånn at i normale tider er en rekke beslutninger delegert fra kommunestyret til andre organ, som formannskap, ordfører og kommunedirektør. Visse saker er imidlertid etter loven unntatt fra delegering, og store prinsipielle saker unntas også.

Les også: Entreprenører, en samfunnskritisk oppgave?

I starten av en kommunestyreperiode, vedtar kommunestyret såkalt delegeringsreglement som forteller hvilke saker som delegeres til andre organ. Dette er en praktisk måte å fordele oppgaver på.

Nå står hele landet i en situasjon som er alt annet enn normal. Hvordan påvirker dette lokaldemokratiet?

I Trondheim er marsmøtet i bystyret avlyst på grunn av koronaen og smittefaren ved å samle alle 67 medlemmer i bystyret i samme sal over flere timer. Minst like vesentlig er smittefaren for den staben som til daglig arbeider i Rådhuset og skal håndtere krisen. Slike hensyn er selvsagt fornuftige. Samtidig skal det gjøres vedtak i mange saker, og spørsmålet er hvordan disse skal fattes og av hvem, når bystyret i Trondheim ikke kan gjennomføre fysiske møter?

Om dette, har det vært sparsomt med informasjon. Bystyrerepresentantene har fått to informasjonsbrev, som begge forteller at alle politiske møter utsettes/avlyses og at «formannskapet settes som bystyre» etter hasteparagrafen i kommuneloven, i de saker det haster med å behandle.

Les også: Noen vil få det verre enn oss

Nå ser det også ut til at formannskapet skal settes som bystyre i saker som ikke haster, men som bystyret kunne behandlet, dersom ordinære møter hadde blitt avviklet. Etter planen skal formannskapet settes som et slags ordinært bystyre i starten av april. Om jeg har forstått det riktig, betyr det at formannskapet nå overtar ytterligere saker til beslutning, ut over de saker som er forhåndsdelegert etter beslutning i bystyret og mulige hastesaker.

Aller først: Det finnes andre løsninger enn å sette formannskapet som bystyre, for å unngå å samle alle bystyrerepresentantene fysisk. Digitale løsninger er mulige, såkalte fjernløsninger.

For det andre: Skulle dette av en eller annen grunn vise seg umulig, finnes det løsning på dette også. Formannskapet kan settes som bystyre, men i så fall er det bystyret som må foreta ytterligere delegering av saker. Og det må skje enten gjennom fysisk møte eller fjernmøte. Det er kun det organet som til vanlig har beslutningskompetansen som kan delegere den videre til annet folkevalgt organ.

Jeg har stor forståelse for at hensynet til smittespredning er viktig, men det bør i minst mulig grad gå på bekostning av lokaldemokratiet. Ulike tilpasninger for å unngå smittefare, må i det minste ha hjemler i lov og riktige prosedyrer for endringer av normalfunksjonen må følges. Dernest må informasjon deles med bystyrerepresentantene, som etter loven har både plikt og rett til å møte.

Nå kan det være at regjeringens forslag til fullmaktslov, koronaloven, som lørdag 21. mars gjennomgikk første gangs behandling i Stortinget, vil gjøre at beslutninger om ovenstående, løftes til statlig nivå. I regjeringens forslag, og i innstillingen fra koronakomiteen, åpnes det for at det kan gjøres endringer i kommuneloven, også i spørsmålet om delegering av beslutningsmyndighet. Inntil regjeringen eventuelt kommer med forskrift om dette, hadde det vært fint med avklaring på lokalt nivå.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter