Måten mange legemidler produseres på i verden, har lenge vært en kilde til bekymring, skriver Roar Dyrkorn (til høyre). Bildet er tatt ved en tidligere anledning, sammen med Harald Christian Langaas ved klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital.  Foto: Vegard Eggen

Hvem skal forsyne oss?

Dette innlegget sto først på trykk i Klassekampen.

Legemiddelmangelen er ikke kritisk nå, sier direktør for Statens legemiddelverk Audun Hågå i en artikkel i Kapital. Det er den mer «sakteflytende» mangelen som potensielt kan være farlig. Måten mange legemidler produseres på i verden, har lenge vært en kilde til bekymring. Råvarene fremstilles ofte i Kina og sendes til en annen verdensdel, før produktene pakkes i en tredje verdensdel og til slutt importeres til Norge.

LES LEDEREN: Kriseloven må brukes med vett

Vi fikk inn rundt 1250 varsler om mangler i fjor. I dag er det ikke mye solidaritet på tvers av Europa heller, sier han. Italia har fått null respons på en henvendelse til EU-systemet om å få tilført legemidler, ifølge Italias EU-ambassadør. Det går neppe så mye som en pakke paracet over grensene de neste månedene.

Dette sier meg at her må det langtidsplanlegging til. Nå tæres oljefondet av akuttiltak som regjeringen er nødt til å sette i verk, og det er på sin plass. Hvordan skal vi sikre oss tilgang til essensielle legemidler for å behandle for eksempel infeksjoner, blodtrykk og diabetes?

Det er gledelig at flere og flere er interessert i problemstillingen, men det er utrolig stille på den politiske front. Foruten Sveinung Stenslands (H) forslag om å importere råstoff, har det vært en øredøvende stillhet rundt dette. Man kan håpe på at Stensland, som selv er farmasøyt og leder av helse- og omsorgskomiteen, løfter saken videre oppover, for situasjonen vi nå befinner oss i, burde være en vekker.

LES OGSÅ: At samfunnet stenger ned nå, kan ha alvorlige konsekvenser for utsatte barn

USA, som har flere store og viktige legemiddelprodusenter, innfører nå flere proteksjonistiske tiltak. Hva skjer hvis USA klarer å være først ute med en koronavaksine? Legemiddelfirmaene vil sannsynligvis selge til høystbydende, men det spørs om ikke president Donald Trump vil nekte dem å eksportere i sin strategi for å gjøre «America great again»! Etter min mening er det grunn til å tro at man ut fra nåværende situasjon kan forvente flere proteksjonistiske tiltak på legemiddelfronten både fra Kina og India, som er store råstoffprodusenter. Hva England vil gjøre nå etter brexit kan også medføre usikkerhet. Russland har dessuten bestemt seg for å være selvforsynt med legemidler innen 2025, og det er vel ikke uten grundige analyser av forventet framtidig legemiddelforsyning på verdensbasis.

LES OGSÅ: Synne fra Skatval bor i Nord-Italia: Sønnen min har ikke vært i barnehagen på én måned

Administrerende direktør i Curida (legemiddelbedrift, red.anm.) Leif Rune Skymoen påpeker at det faktisk er ubenyttet kapasitet i eksisterende legemiddelindustri i Norge. Selv om jeg ikke tror at eksisterende kapasitet kan klare å forsyne landet vårt med adekvate mengder av essensielle legemidler, vil jeg på det sterkeste gi min støtte til å utnytte ledig kapasitet i eksisterende industri. Uten at jeg kjenner til Curidas portefølje i detalj, produserer de i stor grad på lisens for store utenlandske selskaper, noe som tilsier at de kan ha en veldig viktig rolle i vår selvforsyning av essensielle legemidler. Det norske legemiddelfirmaet Vistin Pharma produserer dessuten 3000 tonn metformin årlig, som er essensielt for type 2-diabetikerne og anbefales brukt hos pasienter med polycystisk ovariesyndrom.

Hvis myndighetene får opp øynene for den truende situasjonen når det gjelder framtidens legemiddelforsyning, håper jeg at de ut fra det høye utdanningsnivået i Norge satser på både syntese av råstoff og produksjon av selve legemidlene som regnes som essensielle. De fleste essensielle legemidler er i dag ikke patentbeskyttet og kan produseres som generiske legemidler. Dessuten bør vel Norge begynne å tenke på hva vi skal bruke arbeidskraften til og leve av her i landet etter at olje- og gassproduksjon må reduseres som en del av det grønne skiftet. Dette kan sikre mange arbeidsplasser i framtiden.

Så selv om jeg støtter full utnyttelse av eksisterende legemiddelindustri, mener jeg at å etablere norsk legemiddelindustri i kraft av «Statmed» eller «Eqvimed» er en god og bærekraftig idé for framtiden, gjerne gjennom et nordisk samarbeid.

rody@ntebb.no

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno