Hvorfor får entreprenører som ikke tilhører kommunene våre, eller hvor arbeiderne ikke har hjemadresse her, «grønt lys» til å komme til Hitra/Frøya nå, spør debattanten.  Foto: Christine Schefte

Entreprenører, en samfunnskritisk oppgave?

Hitra og Frøya har innført strenge restriksjoner for innbyggerne i sine kommuner med ytterligere innskrenket reisefrihet. Har man vært sør for Dovre må man i to uker karantene. Det er også lagt ned forbud mot at flere husstander samles under et tak og hytteeiere som ikke har hjemstedsadresse her har totalforbud mot å benytte hytta. Dette er fornuftig tiltak.

På Hitra og Frøya har vi matprodusenter med forsyningsplikt til Norge. Disse jobbene er viktig for flere enn bare oss som bor her ute, de skal sørge for at det finnes mat nok i landet i tilfelle man må lukke grensene helt slik vi ser flere og flere land gjør.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Det at næringslivet sliter er heller ingen hemmelighet. Over hele landet blir tusenvis av arbeidere i disse dagene permittert fordi man må stoppe eller stenge virksomheter midlertidig. I vår kommune har vi mange enkeltmannsforetak som holder stengt nettopp for å være med på dugnaden. Dette er foretak som er helt avhengig av hver en krone de kan få for å kunne komme krav som arbeidsgiveravgift, forskuddsskatt eller moms i møte. Det er gitt en utsettelse i forhold til disse avgiftene, men når regningene kommer må pengene være der, virus eller ikke.

Les også: Kjære dere! Burde vi gjort noe annerledes?

Derfor ser man med undring på at entreprenører som ikke tilhører kommunene våre, eller hvor arbeiderne ikke har hjemadresse her, får «grønt lys» til å fortsette, de skal jo «bare» holder seg på anleggsområde eller overnattingssted, så fremt det er mulig, og ikke samles for å spise lunsj.

Hva betyr egentlig «så fremt det er mulig? Og hva med de andre måltidene man må ha? De vil fortsatt være i samfunnet rundt oss, på butikkene, bensinstasjoner eller spisesteder, som i går da alle arbeiderne i Nessadalen var samlet på Dolmsundet Hotell. Hvordan vet vi at de ansatte ved hotellet ikke blir de som bærer smitten ut til den gamle bestefaren eller hun som er gravid, de som nettopp alle disse smittetiltakene skal beskytte?

Les også: Frosta innførte svært strenge tiltak og stoppet koronaviruset

Begrunnelsen for at hyttebeboere har forbud for å komme hit var jo dette, samt at helsetjeneste her ute ikke skulle få ekstra belastning siden kapasiteten er beregnet ut i fra antall innbyggere vi har i kommunene. Dette føles meget diskriminerende for mange, og med rette.

Les også: Krisepakker og arbeidsfolks behov for trygghet

Regjeringen har satt opp en liste over 15 samfunnskritiske funksjonelle oppgaver. Jobben med å bygge vindturbiner står ikke på denne listen. Og Hvorfor ikke? Fordi det er ikke viktig for at samfunnet i en såpass krevende situasjon som vi nå står i, dette kan vente. Anbudsfrister er ikke viktig nok argumenter for at helsen til innbyggerne skal spilles bingo med. Så hvem har en kommune og en kommunelege først og fremst plikt til å ta vare på? Innbyggerens helse, eller en kommersiell aktørs anbudsfrist? Hva veier tyngst? Man kan undres.

Avslutningsvis vil jeg presisere at dette gjelder alle entreprenører med ansatte fra forskjellige kommuner og ikke bare de som holder til i Nessadalen. Men med tanke på antall ansatte, er det mest naturlig å trekke fram dem.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter