MDG-politikken er ikke en stor kamel som må svelges. Den er en søt koala som kan og må mates og klappe, skriver Ola Lund Renolen.  Foto: Christine Schefte

Den store MDG-kamelen er en søt koala

Emma Hesjevik spør i et retorisk debattinnlegg i Adressa 13. mars Une Bastholm og MDG om hva hun/vi må ofre om MDGs politikk vil bli realisert.

Les innlegget fra Emma Hersjevik (19): Den Store MDG-kamelen

Først: Emma drar en del sammenligner og presenterer en del poenger som vi er helt enig med henne i. Emma både spør og konkluderer: «Trenger senket levestandard å bety senket livskvalitet? Nei absolutt ikke».

Kortere, enklere og mer ærlig går det ikke an å si det. Og Emma, vi er helt enig med deg og vi gjentar det og gjentar det så ofte vi kan.

Emma spør også om vi må forberede oss på å gå ned i lønn. Det blir straks litt mer komplisert. Vårt høye forbruk og høye materielle levestandard er gjerne knyttet til den økonomiske utviklingen over tid og økonomisk vekst.

Ingenting ville selvsagt vært bedre enn om vi kunne fortsatt denne økonomiske veksten inn i evigheten samtidig som vi stanset klimakrisa og tap av natur. Men det tror ikke vi i De Grønne er mulig – i alle fall ikke på kort sikt.

For skal vi lykkes med å løse klimakrisa har vi dårlig tid: FNs klimapanel gir oss bare ti år på å halvere verdens utslipp. Og verden må sannsynligvis til null utslipp på en generasjon.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Konsekvensen vil være at vi må redusere forbruket og utslippene våre. Hva må vi ofre, spør Emma? Vel, vil må begynne med det mest miljøskadelige og unødvendige forbruket som gir store klimagassutslipp eller naturødeleggelser. Som politikere må vi gjøre det dyrere og vanskeligere å forurense, og billigere og enklere å leve miljøvennlig.

Når det materielle forbruket må ned betyr det at Emma, Une, Ola og alle sammen må velge noe bort, eller ofre noe som Emma spør. Men vi verken kan eller skal fortelle eller bestemme hva Emma og alle andre må ofre. Det som ikke er bærekraftig vil bli dyrere og da vil det være opp til enhver å prioritere, men livskvaliteten skal vi ikke prioritere bort!

Les også: Åpner for å stille som stortingsrepresentant fra Trøndelag

Vi i MDG mener at det er viktigere med en reell bærekraftig utvikling av samfunnet enn fortsatt evig økonomisk vekst. Nå har jeg gjentatt det mange ganger allerede i dette svaret, uten å være redd for å si det: Den materielle levestandarden vil mest sannsynlig måtte gå litt ned, enten ved en kontrollert politisk regulering, eller ved at markedet bryter sammen i en økologisk eller økonomisk kollaps. Da mener vi at det første er å foretrekke.

For det er, som Emma sier, ikke slik at en noe redusert levestandard betyr senket livskvalitet, kanskje snarere tvert i mot. Velferdsstaten og vårt trygge samfunn vil vi beholde, det er avhengig av at folk er i jobb og betaler sin skatt, og livskvaliteten vil kunne bli bedre i en fremtidig grønt og bærekraftig samfunn.

MDG-politikken som er nødvendig for et slikt samfunn, er ikke en stor kamel som må svelges. Den er en søt koala som kan og må mates og klappes.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter