Vi har aldri bedt om hjelp før. Men nå gjør vi det. Vi lever i en bransje som har en bunnlinje i snitt på 2,5 prosent. Vi har ikke penger på bok. Vi må få hjelp fort for å overleve, skriver Hege Strand.  Foto: Vegard Eggen

Daglig leder fortviler etter regjeringens beskjed: Jeg føler meg lurt

Meldingen torsdag kveld fra arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen gjør at jeg mister motet. For vi er alene, overlatt til oss selv. Staten ser ikke oss.

Jeg er daglig leder i to selskap i Trondheim, Trondheim Lyd AS og Trondheim Crew AS. Våre firma leverer teknisk utstyr, teknikere, riggere og stagehands til de aller fleste arrangement her i Trondheim. Våre kunder er blant annet Nor Fishing-messen, Pstereo-festivalen, Olavsfestdagene, Sintef, Byscenen, Olavshallen, Statoil, Trondheim Jazzfestival, Trondheim Bluesfestival, Trondheim Calling og mange mange flere. Vi er et selskap som har vært her i 35 år, med trønderske eiere.

Da regjeringen la ned forbud mot å samle mennesker, så rammet det oss hardt. Bare så det er sagt, vi er helt enige i tiltaket og vi har bidratt til dugnaden med å stenge ned firmaet helt frem til. 26. mars og nye retningslinjene kommer. 40 ansatte er permittert.

Men. Vi lever av at mennesker er samlet, at de samles på konferanser, messer, events, konserter eller festivaler.

LES OGSÅ: Lege om korona-utbrudd: Folks tillit er vår kollektive vaksine

På under ei uke mistet vi alle våre oppdrag ut mai. Og nå er oppdrag i juni og juli også i ferd med å forsvinne.

Fra å gå en strålende vår og sommer i møtet, så har vi nå ingen omsetning. Fra å ha mer enn nok jobb til mine fantastisk engasjerte og kompetente medarbeidere, så har jeg nå permitter alle i 100 prosent. Det er en tøff beslutning for en leder som lever med hjerte utenpå skjorta.

Når statsministeren står på nasjonal tv fredag og presenterer tiltakspakken, herunder at de kutter varslingsdager til to i stedet for 14 dager og at lønnsplikt reduseres fra 15 dager til to dager, så stoler jeg på henne. Jeg stoler på at regjering og Storting da gjennomfører dette. Og jeg blir glad. Glad for at det kan hjelpe oss i første omgang, som en slags førstehjelp ved en alvorlig ulykke.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Og da Stortinget krevde mer for å hjelpe arbeidstakere og ikke minst hjelpe våre frilansere, så ble jeg enda mer glad. For de betyr aller mest for meg!

Jeg har hele tiden stolt på at det kommer hjelp. Det kommer nye tiltakspakker. Og at vi også før eller senere vil får hjelp.

Men så. Torsdag kveld svarer arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til E24 at å gi lovendring tilbakevirkende kraft er i beste fall lovstridig. Og at de nye reglene kun gjelder de som ventet med å permittere til vedtaket var behandlet i Stortinget 18. mars fem dager etter!

Fem dager for oss utgjør en alvorlig forskjell og kan bety «liv eller død» for vår bedrift. Med dette sier han at alle bedrifter, som hadde mistet alle sine oppdrag og som ventet med permitteringer til fredag da tiltakspakken skulle legges frem, ikke kommer inn under de nye reglene. Det gjør meg så sint at jeg ikke kan skrive hva jeg føler! Men jeg kan si såpass at jeg føler meg så lurt.

LES OGSÅ: Jobber som planlagt tross stor usikkerhet

Den siste uken har jeg jobbet nærmere 20 timer i døgnet for å skaffe meg og styret en oversikt. Barnet mitt er plassert hos pappaen på ubestemt tid, for her hjemme er det også unntakstilstand. Jeg har nesten ikke spist eller sovet fordi jeg jobber døgnet rundt for å redde arbeidsplassen til verdens beste gjeng og alle våre fantastiske freelancere.

Vi har aldri ropt høyt om det jeg skal skrive nå, fordi vi har aldri tenkt PR og økonomisk gevinst, vi har alltid handlet med hjertet.

Men nå vil jeg rope høyt! Rope høyt for mine ansatte! Rope høyt for Trondheim Lyd og Trondheim Crew! Rope høyt for bransjen min!

Vi har alltid vært åpen for at mennesker med ulik bakgrunn kan komme til oss. Vi har stilt opp for Nav og underfirma som hjelper folk å komme i arbeid. Vi har tatt imot entusiastiske ungdommer som vil noe i vår bransje. Vi har tatt imot flyktninger som trenger språktrening. Vi har alltid stilt opp. Vi har alltid hatt takhøyde. Vi har alltid handlet med hjertet.

Vi har alltid støttet kulturelle aktører i byen vår. Vi har vært med på å bygge opp Trondheim Calling, vi er med og støtter Trondheim Jazzfestival og Trondheim Bluesfestival.

Vårt mantra har vært at vi vil være en bidragsgiver til at kulturen skal blomstre i byen vår. Og med det i hjertet så har vi vært med.

Vi var med på å redde Olavsfestdagene da de slet. Vi var med på å redde Pstereo-festivalen det første året de arrangerte og festivalen holdt på å blåse bort. Vi har støtter fast Kirkens Bymisjon ved deres arrangement. Vi har vært med og levert utstyr og teknikere til flere støttekonserter, blant annet i Vår Frues Kirke til støtte for Abbasi-familien. Vi støtter flere veldedige arrangement, som Sykehusklovnene. Vi har støttet åpningen av Trondheim Spektrum. Vi har støtter Creative Mornings. Vi var også med og støttet Michelin-middagen som ble gjennomført på Clarion Congress Hotell i regi av Visit Trondheim.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Vi er med fordi vi vil hjelpe, fordi vi vil vise frem verdens beste by, fordi vi vil at alle skal se hva byen vår har å by på, fordi vi vil at alle skal se at Trondheim leverer. Vi er med fordi vi handler med hjertet.

Vi er de i svart bak scenen, de som ikke skal vises, de som bare er der. Men vi er de som sørger for all teknisk infrastruktur så konferansen kan gjennomføres, at konserten kan gjennomføres, at eventet kan gjennomføres, at festivalen kan gjennomføres. Vi er de som bidrar til at kulturlivet i Trondheim blomstrer. Vi er de som er med og støtter opp om gode arrangement. Vi er viktige! Hvis ikke vi finnes, hvis vår bransje dør, hvem skal da bidra til konserter, til events, til konferanser, til festivaler? Hvem skal da bidra med hjertet?

Vi har aldri bedt om hjelp før. Men nå gjør vi det. Vi lever i en bransje som har en bunnlinje i snitt på 2,5 prosent. Vi har ikke penger på bok. Vi må få hjelp fort for å overleve.

Meldingen torsdag kveld fra arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen gjør at jeg mister motet. For vi er alene, overlatt til oss selv. For staten ser ikke oss.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter