Det er viktig å bevare en ubrutt siktlinje mellom Ringve og Lade kirke, og dette forutsetter begrenset byggehøyde på mellomliggende bebyggelse, mener innleggsforfatterne.  Foto: Roar Blåsmo-Falnes

Bevar lystgårdslandskapet på Lade

Entreprenørfirmaet Skanska Norge har lagt fram forslag til reguleringsplan for Østmarkveien 3 og 5 på Lade med planer om en omfattende boligbygging. Den 25. februar vedtok Bygningsrådet i Trondheim å utsette behandlingen av den foreslåtte detaljreguleringen av den såkalte Gartneritomta til sitt neste møte 17. mars.

Les også: Protesterer mot blokker på fem etasjer mellom herregårdene på Lade

Til møtet forelå et grundig saksframlegg fra kommunedirektøren som konkluderte med å avvise den foreslåtte reguleringsplanen, i hovedsak av hensyn til ønsket om å bevare byens historiske identitet og av hensyn til Lade kirke, Lade gård og lystgårdslandskapet. Kommunedirektøren påpeker at en utbygging på det aktuelle området må tilpasses på en måte som bidrar til «at det historiske landskapet fortsatt skal være godt lesbart, slik at man med letthet skal kunne se sammenhengen mellom de verdifulle anleggene.»

Vi gir vår fulle støtte til kommunedirektørens argumentasjon og vil her understreke noen punkter i et kulturmiljøperspektiv.

Lade sett fra Rønningen ca. 1885. Maleri av trondheimskunstneren Hans Jahn (1834 – 1902). Lystgårdene Ringve og Devle i bakgrunnen.   Foto: (Ringve Musikkmuseum.)

Lystgårdslandskapet fra Lade kirke og østover langs Lade allé er et viktig historisk og landskapsmessig kulturmiljø i nasjonal sammenheng. Som maleriet fra ca. 1885 viser, lå lystgårdene som «perler på en snor» utover på Ladehalvøya. Selv om byen har blitt fortettet i 135 år siden dette bildet ble malt, har utbyggingen på Lade hittil foregått på en måte som har bevart det karakteristiske «grønne perlekjedet», fordi de nyere bygningenes størrelse, høyde og plassering har blitt underordnet lystgårdene.

Les også: Riksantikvaren og kommunen settes på prøve på Lade

Og slik må også nyere bebyggelse på nordsiden av Lade allé planlegges. Dette er nedfelt i Kommunens kulturminneplan (2013–2025), som understreker at det rundt lystgårdene skal sikres bevart en tilstrekkelig stor og miljømessig utfyllende landskapsramme.

Planen understreker behovet for å sikre og videreutvikle landskapet omkring lystgårdene som et stort sammenhengende kulturlandskap. Ruvende blokker midt mellom eiendommene som utgjør dette kulturlandskapet, vil være i strid med denne intensjonen. Skanskas planlagte bebyggelse i Østmarkveien 3 og 5 er foreslått presset inn i dette kulturlandskapet, mellom hensynssone Lade gård og Lade kirke på den ene siden, og hensynssonene Rognli, Ringve og Devle gård på den andre siden. (Hensynssonene for utvalgte kulturmiljø er beskrevet i vedlegg til kommunedelplanens arealdel for 2012–2024).

Byantikvaren har i sin uttalelse om utbyggingsprosjektet påpekt viktigheten av å opprettholde tydelige siktlinjer som bidrar til å bevare lesbarheten i kulturlandskapet fra forskjellige ståsted. Slike åpne siktlinjer understreker et ubrutt landskap og lystgårdenes funksjon som dominerende landemerker i kulturlandskapet. Det er derfor viktig å bevare en ubrutt siktlinje mellom Ringve og Lade kirke, og dette forutsetter begrenset byggehøyde på mellomliggende bebyggelse.

Les også: Langs Ladestien og gjennom lystgårdlandskapet på Lade

De enkelte lystgårdseiendommene bindes sammen av Lade allé. Det er av stor betydning å bevare Lade allé som et entydig trekk i kulturlandskapet, og å bevare og forsterke den grønne strukturen som alleen utgjør. For å oppnå dette er det viktig å beholde en tilstrekkelig avstand mellom veien og tilstøtende bebyggelse i Lade allé.

Kommunedirektørens saksframlegg som grunnlag for behandling av den foreslåtte reguleringsplanen for Østmarkveien 3 og 5, bygger på kommunens eget planverk og strategier for vern av viktige kulturminner og landskapsområder. Vi håper derfor at Bygningsrådet i sitt kommende møte tar hensyn til disse gode strategiene slik at den historiske identiteten og lystgårdslandskapet på Lade kan beholdes.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter