Kanskje skyldes det at jeg som tidligere rusmisbruker ikke er like striglet i språket som andre debattører? skriver Terje Carlsen.  Foto: LEIF ARNE HOLME

Ghosting i avisa Nidaros

«En eller annen må ha ført falskt vitnesbyrd mot Josef K., for en morgen ble han arrestert uten å ha gjort noe galt», heter det i innledningen til boka Prosessen av Franz Kafka. Mange redaksjoner i våre medier vil ha godt av å lese Philip Roths bok, Human Stain. Der leser vi om professor Coleman Silks som møter sitt akademiske Waterloo på Athena College i Amerika fordi han bruker ordet «spooks» da han under en forelesning omtaler to fargede studenter som aldri møter til forelesning. At «spook» har en dobbeltbetydning, la ikke Coleman alt for mye vekt på i forelesningen, fordi han antok at studenter og lærere forsto hva han mente ut fra konteksten. Men det gjorde de ikke.

LES OGSÅ: Vi tegner noen kruseduller og forstår ikke det spøtt hva den ordrike foreleseren lirer av seg

Jeg har sendt flere debattinnlegg til avisa Nidaros. Det gjør jeg til mange medier. Fordi jeg gjerne blir engasjert og vil uttrykke meg. De fleste redaksjoner svarer da enten at de vil trykke innlegget, eller at det ikke kan prioriteres. Det gjør alltid Adressa. Men ikke avisa Nidaros. Det fenomenet kalles ghosting. Det er en av de eldste triksene i maktboka. Hva kan man gjøre med det som skribent? Svaret er: Ingenting. På den måten får vi den paradoksale situasjonen i offentligheten: Den blir delt i et debatterende og et ikke-debatterende rom. Det er modernitetens doble bokholderi, slik også Franz Kafka gir oss innblikk i boka. De som deltar i det offentlige rom blir de rene av hjerte, de andre av oss forkuller i sinne.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

I 2015, nærmere bestemt 3. juni 2015 klokken 17.32 innløp en melding i innboksen min fra en redaktør i Trønder-Avisa: «(…)Vi har blant annet fått en god del reaksjoner fra både HiNT- og NTNU-ansatte opp gjennom årene, som mener vi har sluppet igjennom saker med vitenskapelig tvilsomt innhold fra deg (…)». Hva svarte jeg? Jeg har da aldri skrevet artikler i Trønder-Avisa som vitenskapsmann, nettopp fordi jeg ikke er vitenskapsmann. Jeg har derimot skrevet vitenskapelige artikler i en antologi utgitt av Gyldendal akademisk (2008) og i Tidsskrift for Den norske legeforening. Men det er altså igjen noen som har snakket sammen. Kanskje skyldes det at jeg som tidligere rusmisbruker ikke er like striglet i språket som andre debattanter?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter