Foto: privat

Seksualisering av babyer. Jeg blir så eitrende forbanna

Er seksualisering av babyer humor? Bare artig? I en verden som blir mer og mer seksualisert, har vi nå blitt så vant til å se nakenhet, at vi må bruke babyer for å få reaksjoner? Vi ser flere og flere bli tatt for besittelse av bilder, tegninger og dukker som seksualiserer barn. Babyer nakne i seksuelle positurer, trykt i ei bok, er det humor?

Les om våre nye debattsider: Du har mye å glede deg til!

  Foto: Faksimile fra boka «Ola med flere sannferdige historier fra Meråker – og litt forskjellig»

Nylig ble jeg vitne til en bok som var gitt til min arbeidsplass på Meråker sykehjem i gave. Denne boka hadde Meråker kommune sin logo på baksiden, forfatteren bor nemlig her. Boka er derimot ikke ny (den er fra 2014, red.anm.), noe som gjør det hele enda verre. Hvorfor har ingen sagt noe? Jeg reagerer kanskje litt sent, men dette er for viktig til å gå under radaren. Det er like relevant i dag, som da boka ble utgitt. Boka inneholder ifølge forfatteren, «sannferdige historier fra Meråker». Boka inneholder korte historier skrevet på dialekt. Helt ut av kontekst, og ved siden av en historie som omtaler sex, kommer jeg over et bilde av to babyer.

Bildet viser en baby-gutt og ei baby-jente. Gutten sitter med føttene vendt bort fra «kameravinkelen» med ei smokke i munnen. Jenta sitter og skrever med smokka i babyrompa si og med tunga ut, henda på hodet og markerte bryst. Bildet har fått teksten «Hvorfor er baby-jenter så mye gladere enn baby-gutter?».

Jeg synes det er vanskelig å være saklig og få forklart alt jeg føler og mener om denne saken. Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve at dette kom på trykk i ei bok. I iallfall ikke med vår logo, en logo jeg, sammen med mine sambygdinger deler. Meråker-logoen. En logo som nå er forbundet med noe så skrekkelig vondt, stygt og avskyelig. Men dette er ikke det viktigste. Det viktigste er å beskytte våre kjære barn fra folk som stadig dytter de mot å bli sett på som sex-objekter.

Kunstnerisk frihet eller bare artig, kanskje humor? Ikke vet jeg sikkert hva som var tanken bak å publisere noe så forferdelig. En støtende tegning og fremstilling av barn, i en verden der flere og flere seksuelle barnedukker, tegninger og bilder blir beslaglagt av politiet. I en verden der barn og babyer blir utsatt for seksuelle overgrep, i et stadig mer seksualisert samfunn. Et helt lokalsamfunn som risikerer å bli assosiert med et syn på barn som ikke hører hjemme.

Dersom vi ikke reagerer når noen tramper så langt over streken, kan det bidra til en normalisering som nå strekker seg enda lengre enn noen gang. Sekulariseringen med dens seksuelle frigjøring er en ting. Men den seksuelle frigjøringen må stoppe lenge før dette er innafor og omfattet av kunstnerisk frihet og humor.

Jeg vil bare si, jeg er fra Meråker, og jeg vil IKKE assosieres og stiller meg ikke bak innholdet i denne boka.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter