Adm. direktør i Norsk Industri Stein Lier Hansen (t.h) og leder i Fellesforbundet Jørn Eggum under oppstarten av årets lønnsoppgjør. Opplegget bær endres, mener debattanten.  Foto: Gorm Kallestad

Det er tid for endring av lønnsoppgjørene

Norge er et lite land i en stor verden. Vi har to store utfordringer: økende økonomisk ulikhet og et økende forbruk som ikke er bærekraftig. Samtidig står vi foran en enten betydelig resesjon eller nedsmelting av den globale økonomien.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Det er tid for endring av lønnsoppgjørene. De er nå en statisk, innøvd dans. Arbeidstakerorganisasjonene krever reallønnsvekst. Arbeidsgiverne krever moderasjon. Så er de i gang. Reallønnen har gått ned for dem som tjener minst. Den bør generelt gå ned, men ikke for alle. Lønnsoppgjørene gir stort sett et noenlunde likt prosenttillegg til alle. Det gir et stadig økende gap mellom de lavest lønnede og den gjennomsnittlige arbeidstaker i Norge.

Dette kan vi endre hvis vi gir mer til de som tjener lite og mindre til de som tjener mye. Det er lite mening i at grupper som holder landet i gang – som renholdere, renovatører, hotellarbeidere, bussjåfører m.fl. – ikke skal ha en anstendig lønn. Gjennomsnittslønn for norske arbeidstakere i 2019 var kroner 567 480, nesten det dobbelte av de med lavest lønn. I noen oppgjør framover kan vi sette nedre grense for en anstendig lønn til 565 000 kroner per år. De som tjener under grensen gis lønnstillegg der laveste lønn gis størst tillegg, fallende opp til 565 000. Arbeidstakere som tjener over 565 000 gis ikke lønnstillegg.

Les også: Vi har kommet et langt stykke på vei, men vi har fortsatt en vei å gå

Arbeidstakere med lav lønn får en bedret kjøpekraft, mens de mange i gruppen over får en noe redusert, men akseptabel kjøpekraft. En lignende modell kan benyttes for fastsetting av pensjoner.

Reduksjon i reallønnen for arbeidstakere som tjener fra en million og oppover og inntjeningen i frie yrker, må regulere politisk gjennom skattesystemet. Det samme gjelder forholdene for de superrike. Kapital er nyttig, hvis den tjener fellesskapet og bidrar til en bedre verden. Det er ingen etisk, eller religiøs, begrunnelse for at noen få skal leve høyt på andres arbeid.

Oppfordringen om å finne bedre modeller for lønnsoppgjør, som reduserer ulikhet og fremmer redusert forbruk, går til organisasjonene i arbeidslivet, idretten medregnet.

Lykke til, for vår felles framtid.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter