Alene igjen kan det sitte en bonde som har det vanskelig, skriver innleggsforfatterne om.  Foto: Stian Lysberg Solum

Til bønder som sliter

Mange sysselsatte i landbruket opplever å ha verdens beste jobb, og det gjøres mye bra for å hjelpe de som har det vanskelig. Likevel viser innlegget til Marit Kolstad i Adressa 20. februar, «Vi trenger et lavterskeltilbud til bønder som sliter», at tilbudet ikke er godt nok. Kunnskap om hva som kjennetegner gode tilgjengelige tilbud, er viktig.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Lavterskeltilbud for bønder er viktig av flere grunner. Det norske landbruket står foran store endringer. Globalt øker antallet mennesker, og matproduksjon må brødfø stadig flere. Matproduksjonen må ta hensyn til miljøet, og må tilpasses et endret klima. Omfattende teknologisk utvikling vil bidra til at landbruket langt på vei vil takle slike endringer. Med dette øker investeringsbehovet i landbruket. Fra 2010 til 2017 ble andelen bønder med gjeld på fire millioner kroner, eller mer doblet, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Dreining mot at stadig mer mat produseres på hvert gårdsbruk og antallet bruk går ned, bidrar til økte investeringer. I sentrum for den operative håndteringen av dette står bonden og dennes gårdsbruk.

Les også: Vi skal tørre, og vi skal vise Trøndelag at vi kan snakke om selvmord

Vi i Norge er tjent med at sysselsatte i landbruket gjør en god jobb og trives. Det å være matprodusent med alle relaterte arbeidsoppgaver som å arbeide med dyr og arbeide med fruktbar matjord, er for de fleste forbundet med stolthet og trivsel.

Sammenlignet med andre land har vi veldig god bondehelse, likevel er ikke alt bare bra. Forskning gjennomført ved Ruralis og ved Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt), viser at bønders mentale helse har blitt dårligere de siste 30 årene, og de er i større grad plaget med mental uhelse, sammenlignet med andre yrkesgrupper. Høyt arbeidspress, økonomiske bekymringer, alenearbeid og manglende verdsetting fra samfunnet, er eksempler på faktorer som kan bidra til en svekket mental helse blant sysselsatte i landbruket.

Les også: Mammaen min er utslitt og minstepensjonist

I dag er det flere kompetente mennesker og dedikerte organisasjoner i landbruket som gjennomfører tiltak og ordninger med hensikt å hjelpe bønder som opplever tunge dager. Eksempelvis tilgang til bedriftshelsetjeneste og rådgivning i helse, miljø og sikkerhet hos Norsk Landbruksrådgivning (NLR), kompetanseheving og økt fokus på psykisk helse hos Tine og Nortura, samt nettressurser som Godtbondevett.no.

Kronikken til Marit Kolstad viser likevel at tilbudene og tiltakene med både gode og ambisiøse mål oppleves å ikke nå alle der ute som har behov for det. Dette tar landbruket på alvor.

Nylig ble det gjennomført et prosjekt i regi av Norsk Landbruksrådgiving Innlandet der ulike helsefremmende og forebyggende tiltak i landbruket ble gjennomgått. Hensikten var å undersøke hva som er viktig for å lage gode lavterskeltilbud til sysselsatte i landbruket. Et første viktig suksesskriterium er god forankring hos deltakende aktører. Det kan være i det offentlige eller større organisasjoner, eller hos mindre organisasjoner/ildsjeler.

Et andre kriterium er å kompetanseheving om mental helse i organisasjoner som skal bistå bønder som sliter. Et tredje kriterium er god gjennomføringsevne og muligheter for kontinuitet. Det hjelper ikke med gode ideer og tiltak, hvis de slokner i det samme noen lukker døra, som et lys som slukkes så fort det kommer et vindpust. Alene igjen kan det sitte en bonde som har det vanskelig. Dette er viktig kunnskap for videre arbeid innad i landbruket.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter