Årets oppmøte på 8. mars forventes å bli høyt. Kvinners grunnleggende rettigheter når det kommer til abort og fødetilbud, har ikke gjennomgått noen store endringer den siste tiden, skriver innleggsforfatterne.  Foto: NTB / Scanpix

8. mars: Stans regjeringens angrep på kvinners grunnleggende rettigheter

Noen av de største folkeopprørene vi har hatt under Solberg-regjeringa har knyttet seg til svekking av føde- og barseltilbud og angrep på kvinners rett til selvbestemt abort. Over hele landet har bunadskledde kvinner – og menn – stilt seg opp i protest mot regjeringens utrygge politikk for fødende kvinner. Vi har hatt rekordoppmøte på 8. mars og protestaksjoner grunnet regjeringens forsøk på å innføre reservasjonsrett for leger, endre abortlovens paragraf 2 c og til slutt innført nemndbehandling for kvinner som ønsker fosterreduksjon.

LES OGSÅ: Det herlige tiåret da vi fortsatt hadde noe å gjøre opprør mot

Årets oppmøte på 8. mars forventes også å bli høyt, for kvinners grunnleggende rettigheter når det kommer til abort og fødetilbud har ikke gjennomgått noen store endringer den siste tiden. Debattene har pågått, men dagens regjering har gjort lite for å endre forholdene. Siden 1967 har Norge gått fra å ha 182 til 45 fødeinstitusjoner. Med dagens regjering har svekkelsen av tilbudet blitt intensivert, og føde- og barseltilbudet nærmer seg nå en farlig smerteterskel.

En rekke kvinner har under dagens regjering fått lengre reisevei til nærmeste fødested, og flere vil det med dagens regjering bli. I vurdering av nedleggelse og lokalisering av fødetilbud tas reiseveien for fødende ikke godt nok hensyn til. Følgetjeneste med jordmor der det er over 90 minutter reisevei organiseres alt for tilfeldig. Samtidig har liggetiden på sykehus sunket fra 4,1 til 2,7 dager etter fødsel de siste tjue årene, og det er graverende få jordmødre til å ivareta oppfølgingen av kvinner før, under og etter fødsel.

LES OGSÅ: Den nådeløse abortkrigen

Dette er realiteten, og det er skremmende. Selv om teknologien i 2020 har kommet langt skal det ikke være slik at du må føde via Skype fordi du ikke rekker frem til føden. Det skal heller ikke være slik at du så vidt har rukket å trekke pusten etter fødselen før du blir sendt hjem. Et slikt system er ikke velferdssamfunnet Norge verdig.

Derfor krever vi at helseforetakene instrueres om å ikke legge ned eksisterende fødetilbud, at det sikres én-til-én-omsorg fra jordmor for alle kvinner under fødsel og at kommunenes jordmordekning er god nok til å sikre oppfølging i svangerskap og barsel, samt at kvinner som har født skal kunne ligge på sykehuset så lenge det er behov for det.

Også når det kommer til kvinners rett til selvbestemt abort, trengs det en ny politisk retning. For det skal ikke være slik at kvinners rett til selvbestemmelse blir brukt som forhandlingskort for å få regjeringsmakt. Heldigvis førte store protester til at regjeringen ikke gjennomførte endringen i paragraf 2 c, men det var likevel et viktig prinsipielt tilbakeslag når innføring av nemndbehandling ble innført for kvinner som ønsker fosterreduksjon. Regjeringa har også stått i veien for at kvinner kan få god og trygg informasjon under svangerskapet, som gjennom NIPT (Non-Invasive Prenatal Test).

LES OGSÅ: – Metoo handler om så mye mer enn et «stryk over rumpa»

I 2020, 45 år siden den første abortloven ble skrevet må fortsatt kvinner som ønsker å ta bort etter 12 uke gå til en nemnd som avgjør om aborten skal gjennomføres. Allerede i dag heter det at legene i nemnden skal ta avgjørelsen i samråd med kvinnen, likevel er det nemnden som til syvende og sist har beslutningsmyndighet. For å sikre kvinner reell selvbestemmelse må det derfor utredes hvordan dagens system med abortnemnder kan avvikles og erstattes med et system som ivaretar kvinners selvbestemmelse og rett til oppfølging. Samtidig må det tilbys relevant informasjon, gode screeningtester og sertifiseringsordninger. Dette for å sikre at kvinner tar informerte valg og som gir god nok kunnskap tidlig i svangerskapet, slik at det unngås unødvendige senaborter.

De siste årene har vi gått i tog for å forsvare de rettighetene vi har opparbeidet oss gjennom flere titalls år med hardt arbeid og kamp. Dette året er det på tide å gå i tog og ta kampen for en ny retning i likestillingspolitikken. En retning som setter kvinners helse og selvbestemmelse foran økonomiske kutt og politisk spill.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebookog Adresseavisen på Facebook,Instagram og Twitter