Både rektor ved skolen og utdanningsdirektøren i fylket garanterer at en distriktsskole sender fra seg elever som er like godt rustet for høyere utdanning som det byskolene gjør. De er overrasket over påstander om ulik kvalitet på utdanningen.  Foto: DAN ÅGREN

Bygdeskoler er like bra som byskoler

Asdis M. Brynjolfsdottir stiller i sitt innlegg 4. mars spørsmål ved kvaliteten på undervisningen ved de videregående skolene i distriktet i Trøndelag, sammenlignet med store skoler i Trondheim. Hun etterspør statistikk som kan bekrefte at distriktsskole-elever ikke er dårligere forberedt til universitetsstudier enn andre elever.

LES OGSÅ: Velkommen til midtnorskdebatt.no!

LES HELE INNLEGGET TIL MOREN HER.

Statistikk for den enkelte skole kan man finne på Skoleporten.no. Imidlertid er vi i større grad opptatt av å se på hvordan skolene løfter sine elever resultatmessig, enn å sammenligne gjennomsnittskarakterer. Utdanningsdirektoratet presenterer i den sammenheng hvert år Skolebidragsindikatorrapporten som gir en indikasjon på hva skolens innsats har å si for elevenes resultater. Her skiller en ut den delen av læringsresultatet som skyldes forutsetningene elevene har med seg, ved at det bl.a. justeres for deres tidligere karakterer og utdanningsprogram.

LES OGSÅ: Mindretallet i Trøndelag vil ha fritt skolevalg for videregående-elever, men likevel frykt for at det blir innført.

Gjennom skolebidragsindikatorene kommer det tydelig fram at det ikke eksisterer kvalitetsforskjeller mellom store og små skoler, eller mellom by- og distriktsskoler. Skoler med høye grunnskolepoeng vil ha større sjanse til å få et høyere karaktersnitt i sin elevgruppe, men disse skolene er ikke nødvendigvis dyktigere til å løfte elevene.

Brynjolfsdottir er skeptisk til om deres nærskole, Fosen vgs kan gi hennes datter tilfredsstillende grunnlag for matematikk- eller legestudier, da hun mener at «realfag ikke akkurat er deres sterkeste side». Vi stiller oss undrende til denne påstanden.

Som de fleste videregående skolene i Trøndelag fylkeskommune tilbyr også Fosen vgs både yrkes- og studieforberedende fag. Elevene kan velge å få spesiell studiekompetanse gjennom realfagtilbud i matematikk, kjemi, fysikk og biologi. Skolen har 12-15 elever som følger realfag ved hvert årstrinn.

LES OGSÅ: Det er ingen skam å snu, Trine

Fosen vgs har hvert år elever som utmerker seg i fylkessammenheng i olympiader og konkurranser i de fire realfagene. Skolen har også hatt elever som har gått videre til landsfinale i slike tevlinger.

Etter endt videregående utdanning finner vi igjen skolens realfagelever i ulike studier ved landets høgskoler og universitet, bl.a. ingeniør- og sivilingeniørstudier så vel som veterinær-, tannlege- og legestudier. Vi har ingen tegn som tilsier at disse elevene har hatt et dårligere utgangspunkt for sine studier enn realfagelever fra andre skoler.

Vi mener at Brynjolfsdottir ikke bør være bekymret for at nærskoleprinsippet i Trøndelag fylkeskommune vil gi hennes datter et dårligere utgangspunkt for videre- og høyere utdanning enn om det var fritt skolevalg. Vi ønsker datteren hennes velkommen som elev ved Fosen vgs. Skolen skal gjøre sitt beste for at hun og de øvrige ca. 300 elevene får en utdanning i tråd med gjeldende læreplan og et godt grunnlag for videre studier og yrkesløp.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter