Dette «noe» er tragisk utilstrekkelig når styrking av ressursene som trengs uteblir og psykiatrien nedbygges. Hvor er bakkekontakten? Spør innleggsforfatteren.  Foto: Andre Thorup

De må ikke bli stigmatiserte som kriminelle selv for mindre narkotikalovbrudd

Wenche Landbakk og Ingvill H. Johansen ved rusenheten i kommunen ønsker den nye rusreformen velkommen. Men hva så?

Rusreformutvalget vil avkriminalisere bruken av rusmidler. De vil redusere skadene knyttet til rusbruk, men ikke tillate et frislepp som går ut over de unge og mest sårbare. Ved mistanke om bruk, kjøp og besittelse av rusmidler skal politiet vilkårlig kunne visitere vedkommende og beslaglegge rusmidler de finner. En ransaking vil bli oppfattet som «straff» og brennemerking av rusbrukere.

LES OGSÅ: Når rusreformen kommer, følger kompetanse også med?

Hvilken kompetanse skal så disse lovens ransakere besitte for å kunne forholde seg noenlunde humane og pedagogiske til en godt rusa person? Er empati et forankret fag på Politihøgkolen? Selv psykologer og psykiatere kan føle de er på ukjent mark i møte med en motstrebende misbruker. Istedenfor fengsel kan de som har stoff til eget bruk bli pålagt å møte helsevesenet og barnevernet dersom brukeren er under 18 år.

Mine 45 års erfaring med det psykiske helsevesenet og barnevernet viser at disse «hjelpetjenestene» ikke har mye å tilby misbrukerne. Tjenestene er underbemannede, underfinansierte og faglig utilstrekkelige allerede i dag i det vi kaller den komplekse «rusomsorgen». En omsorg som er den dårligste i Europa og maktesløs ovenfor utfordringene. Overdosedødsfallene som er de høyeste i Europa, sier sitt.

LES OGSÅ POLITIETS KRONIKK: Bekymret etter rusutvalgets rapport

LES OGSÅ: Rusreformutvalgets rapport (ekstern lenke)

De som «fanges» av gatepolitiet skal gis «relevant informasjon og ved behov få oppfølging av kompetent helsepersonell», heter det. Hvor finnes de? Hvor tilgjengelige er de? Hvor skal den dopa brukeren være mens han venter på en psykologtime om to måneder. Med samtale én time hver 14. dag? Hvis vedkommende ikke er motivert eller interessert i tilbudene, skal han da inn i buret likevel? Modellen som bifalles, unntatt av politiet som fortsatt tror straff er avskrekkende, provoserer fram mange kritiske spørsmål og gir ingen relevante svar. Tvang til hjelp har aldri fått noen til å slutte med dop.

LES OGSÅ: Norge må ikke senke terskelen for narkotikabruk blant unge

Avkriminalisering er en god vei å gå. Det må bli lettere for de som er motiverte til å motta hjelp. De må ikke bli stigmatiserte som kriminelle selv for mindre narkotikalovbrudd. Men det hjelpeapparatet man skal «belaste» med informasjonsplikt og behandling, er ikke rustet til å møte reformens krav. Barne- og ungdomspsykiatrien ligger brakk. Reformen som settes i verk er fordi regjeringen er tvunget til symbolhandling fordi alle roper høyt om at «man må gjøre noe». Dette «noe» er tragisk utilstrekkelig når styrking av ressursene som trengs uteblir og psykiatrien nedbygges. Hvor er bakkekontakten?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter