Men vi spiser for mye av det meste. Kaloriinntak i forhold til forbruk er sannsynligvis det viktigste, skriver Tor-Erik Widerøe om kostholdsdebatten..  Foto: Kjell A. Olsen

Berit Nordstrand har en utradisjonell, men velformulert fremstilling av matkultur

Legene Bente Prytz Mjølstad og Linn Getz hadde 20. februar et innlegg «Om kostholdsdebatt, vikarierende motiv og (u)kritisk journalistikk». Innlegget var godt og ment som en korreksjon til lege Berit Nordstrand og til Adresseavisens kommentator Kari Hovde, både etisk og juridisk.

Helse betyr mye i dagens samfunn og har stor oppmerksomhet. Legene pålegges derfor stor troverdighet og våre anbefalinger må ta utgangspunkt i definerte krav til vitenskapelige bevis. Empiri (erfaring) kan gi hypoteser, men noen av disse kan være falske. Legerollen må ta utgangspunkt i dette. Forskningen bak anbefalinger må være solid.

LES OGSÅ: «Hvorfor er folk så sinte på Berit Nordstrand»

Alle vitenskapelige mål for et trygt område for et sunnere kosthold og bærekraftig matproduksjon er forbundet med usikkerhet. Ved å bruke et forsiktighets- og risikoperspektiv er grensen plassert i et vitenskapelig usikkerhetsområde, men sannsynligvis lagt i et trygt rom hvor matsystemene kan være riktige, eller som Kari Hovde sier, ikke skadelige.

Kostholdsdebatten og helse er vanskelig, og den forskning som foreligger er usikker. «Eat-kommisjonens» publikasjon er kanskje det beste vi har, og den baserer seg på flere hundre forskningsartikler. Om det er vegetarianere eller «fritt-spisende» som har best helse og lever lengst, er usikkert. Menneskene i gruppene som sammenlignes er ulike hva gjelder ideologi, forventninger og nasjonalitet, og det foreligger kompliserte sammenhenger mellom spiseatferd og med mange sosiale forhold. Alt dette kan påvirker helsen. Eller; «si meg hva du spiser så skal jeg si deg hvem du er».

LES OGSÅ: Lege om Berit Nordstrands influensaråd: - Dette er feilinformasjon som kan være direkte farlig

Fem nylig publiserte, systematiske oversikter med anbefalinger om kjøttforbruk i sammenligning med vegetarkost ble for kort tid siden gjennomgått. Forskjellene i helse og dødelighet var marginale og kvalifiserte ikke for noen anbefalinger. Det vil si at menneskenes biologi og samfunnets miljøeffekter er sammensatt og forskjellig. De konkluderer med at forskningsfeltet om kost og helse derfor krever en radikal reform.

Men vi spiser for mye av det meste. Vi vet de negative helseeffektene av raffinert sukker, typer mettet fett, salt og bearbeidet kjøtt, mens rødt kjøtt og vilt har en evolusjonær bakgrunn. Kaloriinntak i forhold til forbruk er sannsynligvis det viktigste.

Berit Nordstrand har en utradisjonell, men velformulert fremstilling av matsammensetning og matkultur, det siste kan i seg selv gi positive forventninger om god helse. Vi må imidlertid ikke bli for sykdomspesifikk, det krever mer kompetanse enn de fleste av oss har, og våre anbefalinger må være stengt vitenskapelig begrunnet.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter