Debattantene er kritiske både til lege Berit Nordstrand (t.v.) og Adresseavisen-kommentator Kari Hovde.  Foto: Mariann Dybdahl/Terje Visnes

Om kostholdsdebatt, vikarierende motiv og (u)kritisk journalistikk

Er det sant at du kan forhindre influensa om du bare spiser riktig nok? Og er det uproblematisk når helsepersonell bruker fagspråk og forskning på diskutable måter for å fremme kommersielle interesser, så lenge budskapet neppe er skadelig?

I Adresseavisa 15. februar under tittelen «Hvorfor er folk så sinte på Berit Nordstrand» spør kommentator Kari Hovde hvorfor fagfolk lar seg provosere av lege Nordstrands kostholdsråd mot influensa. Allmennlegen Kaveh Rashidi gikk nylig hardt ut og pekte på manglende vitenskapelig dokumentasjon, samt at rådene kan få folk til å glemme viktigere tiltak som influensavaksine og god håndhygiene. Hovde antyder at vikarierende motiv kan ligge bak motstanden, og mener at innvendinger egentlig er unødvendig. «Kjernen i Nordstrands kostholdsråd er ikke skadelig,» er en av hovedkonklusjonene til artikkelforfatteren.

LES OGSÅ: - Jeg skjønner at noen oppfatter meg som nærmest religiøs

Nordstrands ideal-kosthold kan antakelig betraktes som sunt. Men saken har flere sider som Adresseavisas journalist unnlater å omtale, i strid med god forbrukerkritisk journalistikk. Som Rashidi påpeker, bruker Nordstrand medisinsk fagspråk for, bokstavelig talt, å «selge inn» egne foredrag, kurs, oppskrifter og matvarer. Problemet er at det hun kaller vitenskap, i beste fall kan kalles kvalifisert synsing.

LES OGSÅ: Lege om Berit Nordstrands influensaråd: - Dette er feilinformasjon som kan være direkte farlig

Folk flest har tillit til kunnskap som formidles av helsepersonell. Nordstrand er lege med to medisinske fagspesialiteter. Som privatperson står hun, som oss andre, fritt til å ha egne meninger. Men når det handler om sykdomsutvikling, inkludert intrikate detaljer i for eksempel immunforsvaret, mener vi at vitenskapelig nøkternhet er veien å gå. Det er viktige nyanseforskjeller mellom hva forskere vet, antar og foretrekker.

Nordstrands budskap om å spise variert, med rikelig inntak av frukt og grønt, samt å redusere sukkerinntaket, er anerkjent og greit. Men idet kostholdsrådene blir svært spesifikke og formidles i medisinsk språk med henvisning til virkningsmekanismer på cellenivå, gynger grunnen under argumentene.

LES OGSÅ: Wuhan-viruset trolig mindre farlig enn influensaviruset

Det skjer mye spennende forskning innen medisin og fysiologi for tiden, ikke minst knyttet til immunsystemet. Vi vet en god del om hva som skaper, vedlikeholder og demper uheldige betennelsesreaksjoner (inflammasjon) i kroppen. Og ja - kosthold har betydning. Vi vet også at tarmbakteriene spiller en rolle for helsa vår, både fysisk og mentalt. Men vi vet ennå ikke hvordan denne kunnskapen best kan anvendes. Og langs veien fra foreløpige forskningsresultater til markedsføring av spesifikke helseråd, bør man være varsom. Spesielt når budbringeren er lege og bygger sin troverdighet på nettopp det.

LES OGSÅ: Aldri før har så mange St.Olav-ansatte vaksinert seg

Har avsenderen personlig gevinst av det budskap som formidles? Det er et stadig tilbakevendende spørsmål innen medisinsk praksis og forskning. Her finnes mange konstellasjoner og fallgruver. Enkelte, åpenbare interessekonflikter reguleres juridisk. For eksempel sier apotekloven at leger som skriver ut legemidler, ikke kan drive apotek eller selge legemidler. Hva så når en lege, med bruk av blomstrende, medisinsk fagspråk og selektiv henvisning til forskningsresultater, gir kostholdsråd som åpenbart er egnet til å fremme salg av egne produkter? Da må legen forvente motstand fra kritiske kolleger. Og helst også kritiske spørsmål fra journalister. Det er ikke nok at hensikten er god. Når det gjelder helse og sykdom forplikter legerollen til nøktern og balansert formidling.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter