Det grønne skiftet skjer først og fremst inne i hodet til den enkelte, dernest når vi målet via blant annet bedre teknologi og de premissene naturen selv setter, skriver bonde og politiker Jan Grønningen.  Foto: Privat

Michelin-stjerner og det grønne skiftet

Lite visste vel brødrene Michelin i 1888 da de oppfant radialdekket, at de 132 år senere skulle bidra til høylytt norsk debatt om utslippsreduksjoner i såkalt «ikke kvotepliktig sektor», både når det gjelder transport og landbruk.

LES OGSÅ: Erna gratulerte stjernelaget på Britannia

Først og fremst er det på sin plass å gratulere flere av landets kokker og restauranter med utmerkelsene vedrørende den årlige utdelingen av Michelin-stjerner i Norge. Dernest mener jeg det også er positivt at hendelsen medfører debatt og til dels heftige diskusjoner i sosiale medier og presse. Selv om de færreste av oss tar til seg det meste av daglig næring med pinsett, slik Senterpartiets leder i næringskomiteen på Stortinget påpeker, er det viktig å fremheve sammenhengen mellom et godt resultat på tallerkenen, produksjonen og de naturlige forutsetningene vi har for gode råvarer.

Norge og særskilt Trøndelag er godt i gang med å markedsføre seg til den store verden, og vårt eget nære marked. Selv om kanskje de fleste ennå ikke har tatt innover seg at Trondheim og Trøndelag får status som European Region of Gastronomy i 2022, er dette virkelig noe som bør være en mulighet for de mange, enten man bruker pinsett eller høygaffel, selger opplevelser eller maten. Dette gagner alle, store som små.

LES OGSÅ: 13 restauranter skal sørge for Michelin-stemning hele uka

Som økologisk melk- og kjøttprodusent og lokal/regional folkevalgt er det derfor gledelig å se trønderske kokker med høy anseelse, benytter nær sagt enhver anledning til å framsnakke norsk og trøndersk landbruk og havbruk. Lokale medier har også vært flinke til å vise frem de som står bak stjernene og dermed bidra til økt forståelse for de sammenhengene mat, kultur og miljø har til hverandre.

I likhet med selskapet Michelin som både produserer bildekk og utgir en velrenommert hotell og restaurantguide, er det ofte viktig å kunne ha flere tanker i hodet samtidig.

Transportbransjen er også omfattet av lovede utslippskutt. Samtidig er det få som både tror, håper og forventer at vi skal reise og samhandle mindre. Løsningen blir å fase inn mer miljøvennlig teknologi, samt forberede oss på de endringer dette vil medfører for eksisterende næringer. Men radialdekk trenger vi kanskje fortsatt.

LES OGSÅ: Pollestad kritiserte Michelin-oppstyr – sosiale medier kokte

LES KOMMENTAREN: Det er sjelden å se en politiker fra Senterpartiet tråkke i matfatet, for så å prøve å ro etterpå

Når det gjelder den nødvendige matproduksjonen, ser det ut til at man allerede har glemt den største utfordringen som er knyttet til befolkningsveksten globalt. Her tas det nå til orde for reduksjoner i enkelte produksjoner, uten at man ser på forutsetningene der man lever. Å tvinge beitedyr til retrett til fordel for å produsere mer grønnsaker, frukt og bær, blir som å oppfordre kinesere til å dyrke hvete på rismarkene. Man oppnår kanskje et mindre vannforbruk, men det blir ikke nok mat.

Gode innspill og forslag til løsninger er likevel viktige, selv om man av og til kommer i skade for å tråkke i hverandres salat. Jeg framsnakker gjerne de mulighetene vi har for å produsere mer spiselig frukt, grønt og bær, men vi kommer ikke unna det faktum at Norge og Trøndelag er et gras- og beiteland der drøvtyggere gir best mulig ressursutnyttelse. Selv om kostholdsråd skulle tilrå et lavere kjøttforbruk til enkelte, vil ikke en reduksjon i graslandet Norge bedre klimaet.

En stadig større del av aktiviteter, satsinger og endringer i samfunnet begrunnes og argumenteres ut fra behovet om et grønt skifte. Det aller meste er utelukkende positivt og bekrefter at vi har våknet og vil skifte retning. Men det grønne skiftet skjer først og fremst inne i hodet til den enkelte, dernest når vi målet via blant annet bedre teknologi og de premissene naturen selv setter. Jeg vil avslutningsvis be om forståelse for at næringer som har livnært seg av fotosyntesen i uminnelige tider, av og til er noe undrende til innspill og påstander fra ulike meningsbærere.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter