Det nærmer seg årsmøte i RBK. Den store saken der er om Ivar Koteng får fortsette som styreleder i klubben. Hovedbegrunnelsen for å sparke Koteng er at den sportslige utviklingen har stagnert under hans ledelse. Begrunnelsen er helt identisk med den som ble brukt da hovedtreneren Kåre Ingebrigtsen ble sparket i 2018. Og det er flere likestrekk.

LES OGSÅ: Mannen som vraket Koteng er selv blitt fjernet

De som ønsker å beholde Koteng, viser til hans gode resultater tidligere. Det samme sa de som var mot sparkingen av Ingebrigtsen. Og slik kan man fortsette. Temperaturen i diskusjonen er svært høy, og mange er engasjerte og har sterke meninger.

En likhet mellom sakene, som er lite debattert, er en nærmest skråsikker tro på at resultatene blir bedre med nye folk i rollene som hovedtrener og styreleder. Men slik at det jo ikke. Sparkingen av Kåre Ingebrigtsen var godt begrunnet i sportslig stagnasjon. Men å anta at alt automatisk ville bli bedre med en ny trener, er etter min mening en rimelig blåøyd antakelse.

LES OGSÅ: Åpner for overraskende løsning i kampen om toppvervet i RBK

Det er ikke sikkert at en rett trener for RBK var tilgjengelig i markedet da klubben skulle finne en ny. Og det kan godt være at Horneland heller ikke har det som skal til for å skape sportslig fremgang med laget. Ståle Gjersvold har helt sikkert en rekke flotte egenskaper som er andre enn hos den sittende styrelederen. Men at dette automatisk vil føre til bedre resultater for RBK, med ham som leder, er nok en blåøyd antakelse.

Når de etterlyser bedre resultater, tar de utgangspunkt i storhetstiden under Nils Arne Eggen. De tror at historien skal kunne gjenta seg og at RBK nok en gang skal kunne hevde seg ute i Europa. Kanskje er det den mest blåøyde antakelsen.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter