Alette Sandvik og Hege Loholt i Naturvernforbundet velger å møte vårt forsøk på et faglig fundert innspill i vindkraftdebatten med å hevde at vi er kyniske og frekke. Slikt gagner ikke debatten.

De hevder vi vrir på budskapet til FNs naturpanel, men påviser ikke hvordan. FNs klimapanel har tydeliggjort at det vil kreve ekstreme tiltak å unngå de verste virkningene av klimaendringene. Et eksempel på dette er at enorme arealer må anvendes for dyrking av biomasse som kan brennes i energianlegg med karbonfangst og -lagring.

LES OGSÅ: Vindkraftkonsulent med panikk?

Naturpanelet har stadfestet behovet for slike ekstreme tiltak, men også uttrykt stor bekymring for konsekvensene for naturmangfoldet. Natur må tas i bruk for å redde klimaet. Målet om å begrense konsekvensene for naturen er årsaken til at mange, inkludert naturpanelets sekretariatsleder, peker på vindkraft som et viktig alternativ. Å bruke FN mot vindkraft blir altså feil.

Regnskogfondet mener importert palmeoljediesel bare i Norge i 2017 medførte ødeleggelse av 220 km² regnskog. Dette er en problemstilling som adresseres konkret av naturpanelet. Ved elektrifisering kunne et vindkraftverk på en brøkdel av arealet levert nok energi til å erstatte denne drivstoffmengden. Vi klarer oss ikke uten eksempelvis soyaimport som medfører omfattende arealbruk utenlands.

LES OGSÅ: Derfor vil Trønderenergi bygge vindkraft

Skal Norge ikke kunne bruke noe av egen utmark for å dekke egne utslippskutt, eventuelt også dele noe? Man må ha et globalt perspektiv.

Det hevdes at en av forskerne bak FNs naturpanels rapport har uttalt at «vindmøller langs kysten rammer artsmangfoldet kraftig». Det er imidlertid ikke et sitat, men avisens formulering, noe vi har verifisert med forskeren selv. Budskapet var at plassering av vindkraft må ta hensyn til naturen, og ikke kun vindforholdene. Vi har aldri ment noe annet. Det er lokaliseringskriteriene vi må diskutere.

Statnett mener Norge trenger 40 TWh kraft bare for å halvere sine klimagassutslipp. Naturvernforbundet mener derimot, basert på mangelfull analyse, vi kan bli fossilfrie i 2040 uten kraftutbygging. Her snakker man altså kun om eget behov - det blir tøft å nå klimamålene hvis ingen vil dele. Tiden renner ut, og så langt har vi ikke evnet å kutte utslipp. Nå er det handling og ikke prat som gjelder.

Mer vindkraft-debatt i Adresseavisen:

• Trønderenergi-sjef Ståle Gjersvold skrev en kronikk: Derfor vil Trønderenergi bygge vindkraft
• Harald Kjeldstad angrep Gjersvold: Leiarar tek ofte feil, men dei må snu straks dei oppdagar det
• Gjersvold svarte: Ledelse er å gå foran – og ikke vaie med vinden
• Kjeldstad kom med nok et motsvar: Omdømmet til Trønderenergi er sterkt fallende