Det er nødvendig å gjøre grep for å få ned det altfor høye antallet overdosedødsfall i Norge, samt bidra til bedre verdighet for de rusavhengige, skriver Tore O. Sandvik.  Foto: Ned Alley

Norge må ikke senke terskelen for narkotikabruk blant unge

Sandvik svarer i dette innlegget på flere innlegg, blant annet disse:

Norske ungdommer bruker minst narkotika i Europa. En konsekvent og streng narkotikapolitikk samt dyktig Politiarbeid, skal ha mye av æren for det. Vi vet også at i de landene som har avkriminalisert narkotika er bruken høyere blant ungdom. Likevel vet vi nå at aksepten for narkotika er i rask endring blant de unge også her hjemme. Romantiseringen av å kose seg med narkotika innen stadig flere kulturuttrykk øker - samtidig som tilgangen til, og tilgjengeligheten fra, et voksende legalt marked internasjonalt, gjør at narkotika kommer i stadig flere markedstilpassede former. I Canada selges cannabis som søtsaker, og netthandelen øker tilgjengeligheten også her hjemme.

LES OGSÅ POLITIETS KRONIKK: Bekymret etter rusutvalgets rapport

LES OGSÅ: Rusreformutvalgets rapport (ekstern lenke)

Samtidig har regjeringens Rusreformutvalg lagt fram sin omfattende NOU. Den er på 400 sider. Der er det mye nyttig informasjon, og det er bred politisk enighet om at Norge bør fortsette å utvikle ruspolitikken for de som har blitt rusavhengige. De bør møtes av helsevesenet - ikke straff. Der er det mye å lære av andre land, selv om Norge også har beveget seg i riktig retning de siste årene. Politiet forfølger i liten grad rusavhengige idag, bortsett fra når det drives annen kriminell virksomhet knyttet til rusproblemet som salg, annen vinningskriminalitet eller for å avdekke bakmenn.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Undertegnede frykter den politiske enigheten om å gjøre mer for våre rusavhengige medborgere, brukes som brekkstang for å senke terskelen for narkotika blant våre ungdommer. Det blir ikke bedre for våre rusavhengige om flere ungdommer prøver eller begynner å bruke narkotika. I Trøndelag meldes det om økning i alle samfunnslag og blant ungdom på alle våre videregående skoler. På utestedene meldes det om økende kokainbruk.

Det er nødvendig å gjøre grep for å få ned det altfor høye antallet overdosedødsfall i Norge, samt bidra til bedre verdighet for de rusavhengige. I Sverige rapporteres det at over halvparten av overdosedødsfallene skylde lovlige, reseptbelagte legemidler. I USA går nå gjennomsnittlig levealder ned i flere stater som følge av den såkalte «opiodepedemien», hvor stadig sterkere smertestillende medikamenter har blitt et alvorlig samfunnsproblem. Dette er utfordringer samfunnet må ta tak i, men ikke ved å senke terskelen for ungdoms narkotikabruk.

LES OGSÅ: Kunnskapsfiendtlig og usolidarisk utspill mot rusreformen

Portugal har avkriminalisert narkotikabruk og hatt gode resultater når det gjelder overdosedødsfall, men statistikkene er usikre og narkotikabruken blant unge i Portugal er over dobbelt så høy som i Norge. Mange mener Portugals eksempel bør medføre en avkriminalisering i Norge. Jeg mener det er en alt for lettvint konklusjon. Det Portugal som tok nødvendige grep for 20 år siden, var noe helt annet enn Norge og det var ifølge myndighetene i Portugal et sett med virkemidler parallelt som har bidratt til færre direkte overdosedødsfall. Det er verdt å merke seg at statistikken også viser at flere dør av andre helsemessige problem knyttet til langvarig rusmisbruk i Portugal, enn i Norge. Selv om disse ikke dør av overdoser.

LES OGSÅ: Endelig håp om en ny ruspolitikk

Estland avkriminaliserte samtidig som Portugal, og der er antallet overdosedødsfall skyhøyt. Det er derfor for enkelt så si at avkriminalisering av narkotika medfører færre dødsfall. I de fleste statene i USA som har legalisert narkotika, har bruken økt kraftig.

Politiet advarer også mot å avkriminalisere narkotika, selv om narkotika fortsatt skal være ulovlig. For ved å avkriminalisere narkotika samtidig som man øker grensen for hvor mange gram av ulike narkotiske stoffer som defineres som en ikke-kriminell brukerdose - fratar man også Politiet makt- og tvangsmidler de selv mener er helt nødvendige for å rulle opp nettverk, avsløre bakmenn eller få ungdom inn i et nytt spor. De kriminelle miljøene vi snakker om er ofte tunge kriminelle miljøer med brutale metoder for å inndrive for eksempel narkotikagjeld. Flere skyteepisoder på gata de siste årene skyldes nettopp slik kriminalitet.

LES OGSÅ: - Narkotikabruken i Trondheims uteliv er ute av kontroll

Som fylkesordfører har jeg ansvar for fylkets videregående skoler og elevene der. De er i en alder hvor grenser testes og festkulturen blomstrer. Slik har det alltid vært. Og selv om tider forandrer seg og bruk av rusmidler går opp og ned med generasjonene, har altså norske ungdommer vært blant de som bruker minst narkotika i Europa. De drikker mindre enn før og røyker nesten ikke. Alt dette er bra for folkehelsa, for skoleprestasjoner og vanlig livsmestring.

Jeg frykter vi får en narkotikadebatt i Norge som ender med at man senker terskelen for narkotikabruk blant våre unge. Arbeiderpartiet har som politikk at vi må møte rusavhengige med helsehjelp og ikke straff. Det er bra. Og det er fullt mulig å konkludere i rusreformen med å bli enda bedre på dette, uten å avkriminalisere narkotika slik at terskelen for første gangs bruk senkes og Politiets verktøy for å avdekke bakmenn og kriminelle miljøer blir færre.

Det er en enorm samfunnsgevinst i å holde narkotikabruken nede. Den blir enda større når vi lager bedre helsehjelp for våre rusavhengige. Men da kan vi ikke samtidig sende norske ungdommer oppover på statistikken over bruk av narkotika.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno