Lilleng skriver i Adresseavisen om flere saker som har endt opp med beskyldninger om rasisme og antisemittisme i 2019, blant annet den såkalte «jødesketsjen» til NRK. Felles for alle disse sketsjene var mangelen på godt humoristisk håndverk. Målet var å treffe rasisten, antisemitten osv., men den traff de som den skulle «ta i forsvar». Det er et problem at man kontekstualiserer kritikk av sketsjene med «tidsånden» og at det er tidens tegn at man reagerer negativt. Det er jeg fundamentalt uenig i.

LES OGSÅ: Hvem trenger fiender når man har venner man kan beskylde for rasisme og antisemittisme?

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Kritikken som er rettet er saklig, velbegrunnet og tuftet på hvordan sketsjene bruker virkemiddel helt ukritisk uten kjennskap til deres historiske betydning og dermed bidrar til å forsterke motsetninger mellom kulturer. Det er en billig retorisk hersketeknikk å sette kritikken av sketsjene i konteksten «krenkelsens tid» (min tolkning). Forsvar heller hvorfor det var gode sketsjer. Jeg mener de var mislykkede forsøk på satire og risikerer å forsterke rasisme og antisemittisme. Det er problematisk.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno