Både cannabis og alkoholrus kan forsterke depresjoner, og vi vet at mange deprimerte tar sitt liv, skriver innleggsforfatteren, som selv har vært rusmisbruker.  Foto: NTB / Scanpix

Eks-rusmisbruker støtter fylkesordføreren

Å legge nye rusmidler til den fra før liberale skjenkepolitikken, er etter min forstand ikke noen kjempesmart sosialpolitikk.

For hundre år siden sto arbeiderbevegelsen på barrikadene mot ytterligere liberalisering av skjenkepolitikken. Ja, faktisk var avholdssaken en av de mest sentrale kampsakene for arbeiderbevegelsen på begynnelsen av det forrige århundre. Fylkesordfører Tore O. Sandvik holder fortsatt fanen høyt i leserinnlegget «Fem grunner til at det ikke er lurt å avkriminalisere narkotika», på adressa.no 3. januar.

LES OGSÅ: Endelig håp om en ny ruspolitikk

Som tidligere hardt belastet rusmisbruker slutter jeg meg helt til Sandviks argumenter. Så vil kanskje noen innvende at et lite leserinnlegg blir bleikt mot mursteinstunge rapporter fra Rusreformutvalget. Jeg er ikke så sikker på det. De som vil tape på et liberaliseringseksperiment sitter ikke i slike utvalg. De er alltid de aller svakeste, og har lite annet å søke trøst i enn rusen når angst og depresjoner herjer med dem.

Å innvende at alkohol også er et slemt rusmiddel, forandrer ikke mitt syn. Å legge nye rusmidler til den fra før liberale skjenkepolitikken, er etter min forstand ikke noen kjempesmart sosialpolitikk. En god del tar sitt eget liv i tilknytning til eller like etter rusepisoder. Selvsagt er ikke det å påvise korrelasjon mellom rus og selvmord det samme som å påvise kausalitet. Men både cannabis og alkoholrus kan forsterke depresjoner, og vi vet at mange deprimerte tar sitt liv.

LES OGSÅ: Riksadvokaten positiv til forslag om å avkriminalisere enkelte brudd på narkotikaloven

En studie av professor Willy Pedersen viser økt risiko for selvmord blant cannabisbrukere. Det gjelder selvsagt også for dem som bruker alkohol som rusmiddel. Men «two wrong does not make one wrong right». Fra 1960 til i dag er skjenkingen i samfunnet doblet. I 1969 var det omtrent 250 selvmord i Norge, i 2018 var det nesten tre ganger så mange. Å kjempe for å øke tilgangen på nye rusmidler er mot den bakgrunnen dypt usolidarisk. Slik gir man ikke et håndslag til yngre generasjoner, og ikke til rusmisbrukere som står på venteliste for behandling.

LES OGSÅ: Rusreformutvalgets rapport (ekstern lenke)

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Terje Carlsen 

Terje Carlsen