Alvorlig utviklingshemmede kan ikke selv velge hvor de vil bo, eller hvor mye av sin inntekt de vil bruke på bolig, skriver Torstein Vik. På bildet er han på bytur med sin datter Magnhild.  Foto: privat

Funksjonshemmede som leier kommunal bolig i Trondheim, betaler urimelig høy husleie

Etter kommunevalget sa partiene som styrer byen vår, at bo- og aktivitetstilbudet (Boa) for utviklingshemmede skulle prioriteres. En måte å vise at man faktisk mente det man sa, er å endre hvordan de beregner prisen for boligleie.

Trondheim kommune praktiserer «utgiftsdekkende leie» for boliger som leies ut til funksjonshemmede. Slik kommunen praktiserer dette skal utgifter til alle kommunens utleieboliger fordeles på alle leietakerne. På denne måten rammes personer med dårlig råd og store behov helt urimelig.


Jeg vil i denne kronikken konkretisere denne påstanden ved å bruke min datter, Magnhilds leievilkår for å vise hvor urettferdig dette rammer, i hvert fall for de som ikke kan velge hvor de vil bo, og som er 100 prosent uføre. I den siste gruppen faller blant andre de mest alvorlig utviklingshemmede, som min datter. Poenget er at dette gjelder mange i hennes «kategori».

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Magnhild har en disponibel månedsinntekt på 20 295 kroner. For en toroms kommunal bolig, tilrettelagt for rullestolbrukere (som hun ikke er) i en større institusjon i Trondheim øst betaler hun 11 250 kroner per måned. Tilsvarende leie betales allerede av andre funksjonshemmede, mens mange av de som har hatt lavere leie mottar varsel om økning. Husleien inkluderer vannbåren varme, som er positivt, internett (som hun ikke kan benytte) og kabel-TV (som hun ikke trenger). Strøm og utgifter til praktisk bistand i huset kommer i tillegg (gulvvask, utbringing av søppel m.m.).

LES OGSÅ: Til Rita & co: Det går ikke bedre i Boa!

Et tilfeldig søk på finn.no etter toroms leiligheter (eget soverom) i Trondheim, 13. desember, viste at gjennomsnittsleien for 12 leiligheter i Trondheim øst (Lade, Ranheim, Jacobsli) var 10 233 kroner, varierende fra 7900 til 13 000 per måned (høyest for en toppleilighet på 62 kvadratmeter over Sirkus Shopping!). Bare 25 prosent av leilighetene hadde en leie på 11 125 kroner eller mer. Markedsleien i samme område er altså i gjennomsnitt 1000 kroner lavere enn den leien min datter betaler, og hun tilhører den fjerdedelen av befolkningen som betaler mest i «kroner og ører» i dette området.

Hva så med leieprisene over lengre tid? Ifølge statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) var leien i 2018 for en toroms i Trondheim i gjennomsnitt kr 9 070, og ifølge en oversikt laget av nettstedet hybel.no, publisert i Adressa i juli 2019, var den i 2019 i Trondheim ca 9 750 kroner. I samme artikkel påpekes det at prisene varierer mellom bydelene og at leien (uansett størrelse) i vestbyen er i gjennomsnitt 2000 kroner lavere enn i Østbyen. Det er da er viktig å minne om at funksjonshemmede ikke har noen valg. De kan ikke søke etter leilighet ut fra hvor de vil bo, eller hvor mye de ser seg råd til å betale for en bolig. Kommunen gir et tilbud: Den funksjonshemmede må «take it or leave it»! Den funksjonshemmede er i en tvangssituasjon.

LES OGSÅ: - Dette betyr budsjettet for deg

En annen tilnærming for å vurdere om leien for kommunale boliger er rimelig, er å vurdere hvor stor andel av disponibel inntekt den funksjonshemmede må bruke til dette, og om denne andelen er rimelig sammenlignet med befolkningen som helhet. Flere foreldre har påpekt at den kommunale husleien utgjør så mye av disponibel inntekt at mange knapt har råd til å dekke andre nødvendige behov (utgifter til strøm, praktisk bistand, forsikring, kommunale avgifter, mat og klær). Viss vi igjen bruker min datter som eksempel, utgjør husleien hennes nå 56 prosent av disponibel inntekt. Ifølge Dagens Næringsliv brukte nordmenn i gjennomsnitt 17 prosent av disponibel inntekt på bolig i 2017. 20 prosent av min datters disponible inntekt er 4000 kroner. Hun bruker altså relativt sett tre ganger så mye på bolig som nordmenn i gjennomsnitt gjorde i 2017. Ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå (T.M. Normann. SSB Dokument 2017/06, tabell 3.1.) er det bare fem prosent av befolkningen som bruker en like stor eller større andel av disponibel inntekt på bolig som min datter. Slik jeg leser rapporten ville det være rimelig om min datter ikke bruker mer enn 40% av disponible inntekt til bolig, noe som tilsvarer at leien burde være 8000. Da ville hennes disponible inntekt strukket til mer enn bare å dekke basale behov som den altså knapt nok gjør i dag. Uansett er det urimelig at funksjonshemmede som ikke kan velge verken hvor de skal bo, eller hvor mye de vil bruke på bolig, skal betale rundt 1000 kroner mer enn markedsleien! Igjen: Vår datter er representativ for unge uføre som leier bolig hos kommunen.

LES OGSÅ: Nå tar de opp kampen mot bemanningen

Slik dagens praksis er, medfører slik praktisering av husleien i realiteten at kommunen snylter på de funksjonshemmedes formue, eller at den funksjonshemmede får mindre spillerom til å reise på ferier og delta på andre arenaer i samfunnet, slik det har vært påpekt av andre foreldre. Når formuen nærmer seg null, kan den funksjonshemmede få bostøtte! Dette er ydmykende!

Umiddelbart etter kommunevalget sa partiene som skal styre i kommende periode at bo- og aktivitetstilbudet (BoA) for utviklingshemmede skulle prioriteres. Utgiftsdekkene leie som kommunen i dag praktiserer, er langt høyere enn markedsprisen og den belaster den funksjonshemmede med en langt større andel av disponibel inntekt enn det som er rimelig og vanlig. En måte å vise at man faktisk mente det man sa etter valget, ville være å heller basere leieprisene på en beregning som bygger på at funksjonshemmede ikke skal bruke uforholdsmessig mye mer av disponibel inntekt på bolig enn befolkningen som helhet, og i hvert fall ikke betale mer enn markedsleie.

Alvorlig utviklingshemmede kan ikke selv velge hvor de vil bo, eller hvor mye av sin disponible inntekt de vil bruke på bolig. Praktiseringen av utgiftsdekkende leie for disse er derfor både meningsløs og urettferdig.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno