Kroniske underlivssmerter er preget av tabu og ytterligere inkompetanse hos mange som får henvist slike pasienter, skriver debattanten.  

Tabu, lavstatus og manglende kompetanse – derfor får mange kvinner sen hjelp

Adresseavisen har nylig satt søkelyset på kroniske underlivssmerter blant kvinner. Saken har engasjert mange av våre lesere. Her svarer fysioterapeut Mona Stedenfeldt på to spørsmål.

LES OGSÅ: Ingen bryr seg om kvinners underliv når det gjør vondt

Hvorfor så lite i media om kroniske underlivssmerter?

Kroniske smerter i er i utgangspunktet en utfordrende problemstilling. Det kan være vanskelig å finne riktig og virkningsfull behandling. Fastlegene er fortvilet over at de noen ganger ikke får til å hjelpe sine pasienter, og det er vanskelig å finne riktig vei for den enkelte. Kroniske smerter ligger heller ikke øverst med tanke på ettertraktede og høystatusområder innen medisin og helsevesenet. Dette bildet blir enda grimmere når det kommer til underlivssmerter. Kroniske underlivssmerter er i tillegg preget av tabu og ytterligere inkompetanse hos mange som får henvist slike pasienter. Lidelsene er ofte meget sammensatte og passer ikke alltid etter boka eller følger «smertefysiologien» som man lærer på medisinstudiet eller ved fysioterapiutdanningen. Dette utfordrende bildet bidrar til at det er vanskelig å få i gang tilstrekkelig forskning på disse området. Det er ikke enkelt å finne «rene» studiegrupper som man trenger til å forske etter «gullstandardmetoden». Prosjekter når derfor gjerne ikke opp i konkurransen om finansiering, som igjen hindrer gjennomføring av nødvendige forskningsprosjekt. Alle disse elementene bidrar til redusert mediainteresse.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

LES OGSÅ: Mari (30) tvang seg gjennom smertefulle samleier i nesten åtte år før hun fant ut hva som var galt

Hvorfor tar det lang tid før en del av kvinnene får hjelp?

Både det at kroniske bekkensmerter ligger i det nedre statussjiktet for områder å spesialisere seg innen, samt at det er svært komplekst og vanskelig å behandle, gjør at det er få leger som er høykompetente innen utredning og behandling av disse plagene. Mange kvinner blir kasteballer i systemet, og ofte vil det være tilfeldig om kvinnene treffer en kliniker (lege eller fysioterapeut) som kan nok til å hjelpe dem. Disse plagene behandles ikke i en håndvending. Det kreves ofte tid og tålmodighet fra både pasient og kliniker. Komplekse og tidkrevende behandlinger, samt få som har kompetanse gjør at det blir lange ventelister for dem som faktisk er blitt henvist til riktig destinasjon.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno