Menn som ønsker å ta testen, og har gjort seg kjent med fordelene og ulempene med testen, bør ha mulighet til det. En offentlig initiert masseundersøkelse mot prostatakreft er derimot noe annet, skriver generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.   Foto: NTB scanpix

Derfor anbefaler vi ikke screening av prostatakreft – ennå

Dagens tester for å avdekke prostatakreft kan både gi falsk alarm og falsk trygghet. I et innlegg i Adresseavisen tirsdag denne uken, spør Prostataforeningene i Trøndelag om Kreftforeningen vil støtte deres arbeid for få innført såkalt PSA-screening i Norge. Vi mener det er for tidlig.

PSA er et stoff som normalt skilles ut fra prostata-kjertelen i små mengder. Ved prostatakreft øker mengden av stoffet i blodet. En PSA-test kan avdekke dette. Hovedproblemet med testen er at PSA-nivået i blodet ikke nødvendigvis henger sammen med hvor farlig en kreftsvulst er. Testen skiller for dårlig mellom den aggressive og dødelige kreften og den «snille og sovende» varianten. I tillegg kan testen også overse kreft som burde vært behandlet.

LES BAKGRUNN: Kampen mot prostatakreft

Prostatakreft er Norges hyppigste kreftform som rammer rundt 5000 menn hvert år og om lag 1000 menn dør av sykdommen hvert år. Få ville jublet høyere enn oss om vi fikk en test som mer presist kunne avdekket prostatakreft. Men å jobbe for innføringen av en masseundersøkelse mot prostatakreft, såkalt screening, er ikke riktig med dagens tester. I dag er det dessverre ofte slik at en PSA-test gir flere spørsmål enn svar.

Vi støtter oss til oppdatert forskning og anbefalinger fra majoriteten av fagmiljøene. Det vises til at ulempene knyttet til overbehandling er større enn en mulig gevinst. Studiene viser liten eller ingen effekt av reduksjon i dødeligheten av prostatakreft. Alle studiene bekrefter omfattende overbehandling. Menn gjennomgår inngrep og behandlinger med plagsomme bivirkninger som inkontinens og impotens, uten at det fører til økt overlevelse.

LES OGSÅ: Kronikk: Revolusjonerende kreftbehandling, men ikke for alle

En viktig presisering er at vi ikke er motstander av PSA-testen. Det finnes grunner til at noen bør vurdere å ta testen, for eksempel hvis man har hatt flere nære slektninger som har fått prostatakreft. Menn som ønsker å ta testen, og har gjort seg kjent med fordelene og ulempene med testen, bør ha mulighet til det. En offentlig initiert masseundersøkelse mot prostatakreft er derimot noe annet. I et samfunnsperspektiv vil PSA-screening per i dag ikke nødvendigvis føre til økt overlevelse. Tapet i form av senskader er større.

Det gjøres i dag mye spennende forskning som kan bidra til å skille bedre mellom de som har prostatakreft som bør behandles, og de som ikke bør behandles. Forskning som blant annet både Kreftforeningen og Prostataforeningen finansierer gjennom midler fra Blå sløyfe-aksjonen. Vi håper og tror at mye kan skje de neste årene, og lover å jobbe kontinuerlig med å se på alle tiltak som kan bedre diagnostisering og behandling av prostatakreft.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.