Innleggsforfatteren synes det er bra at politikerne tar styring over byutviklingen, men da må de også vise at de har evne og vilje til å gjennomføre det de sier i sine overordnede planer når det kommer til bydelsutviklingen, områdeplaner og regulering. Her er Marte Løvik, Ola Lund Renolen, Rita Ottervik, Mona Berger, og Roar Aas under presentasjonen av den politiske plattformen.  Foto: Sara Høines

Politikerne må ta tilbake kontrollen over byen  

Overskriften er den samme som Adresseavisens leder mandag 23. september, og intensjonen i den overskriften er jeg helt enig i. Men når Adressa hevder at det er utbyggerne som styrer byutviklingen, er det nok mange som driver med boligutvikling i Trondheim som ikke kjenner seg igjen. Tvert imot er historiene flerfoldige om utbyggere som lojalt har forholdt seg til de områdene politikerne har pekt ut som prioriterte boligutbyggingsområder, sentrumsnært eller ved kollektivaksene, som føler seg lurt av politikerne fordi det allikevel møter hindringer for regulering og byggestart.

LES OGSÅ: Når fortetting blir et mareritt

Men for å forstå helheten i dette må man starte et steg lengre bak. Arbeidsmarkedet i Trondheim er helt avhengig av tilflyt av nye folk med ny kompetanse. Riktignok er en betydelig del av det som regnes som tilflyttere til Trondheim studenter som fullfører utdanningen og tar sin første heltidsjobb i byen, men de trenger også et sted å bo. De siste ti årene har vi hvert år fått ca. 2700 nye trondhjemmere, samtidig som innpendlingen fra nabokommunene har økt. Allikevel peker bedriftene i Trondheim på mangel på arbeidskraft som en hemmer for vekst. Med andre ord, byen trenger å opprettholde boligbyggingen på et høyt nivå. For å huse nesten 3000 flere trondhjemmere (netto innflytting + fødselsoverskudd) i året trenges det at det bygges rundt 1400 nye boenheter i Trondheim hvert eneste år. I årene 2013-2018 har det også vært fasiten, også dersom man holder boliger forbeholdt studenter utenfor.

Tord Lien regiondirektør NHO Trøndelag 

Skal disse boligene faktisk bli bygget i fremtiden, må noen faktisk ta styringen. NHO ønsker selvsagt å være pådrivere til all lønnsom næringsaktivitet, også boligutvikling og -bygging. Byggenæringen er også i seg selv Trøndelags største næring, og stabil aktivitet vil være et mål i seg selv. Forutsigbarhet i plansaker gjør det også enklere å planlegge for flere faste stillinger og innleie av lenger varighet, altså tryggere rammer for de ansatte.

LES OGSÅ: Lade er blitt Trondheims Groruddalen – innfør byggeforbud nå

Samtidig anerkjenner vi at byutvikling også er et politisk virkemiddel for å nå andre politiske mål, enten det handler om å utvikle en klimaeffektiv by, sosial fordeling, gode oppvekstmiljø og hensynet til andre verdikjeder eksempelvis industri og matproduksjon. Til slutt er alle bedrifter i Trondheim avhengig av at byen er et godt sted å bo fordi kampen om arbeidskraften også i fremtiden kommer til å bli en veksthemmer for bedrifter i alle deler av landet.

Les også: mann i førtiårene - typisk politiker

Derfor ønsker vi, i likhet med Adressa, velkommen at politikerne tar styring. Men da må de også vise at de har evne og vilje til å gjennomføre det de sier i sine overordnede planer når det kommer til bydelsutviklingen, områdeplaner og regulering. Det vil gi utbyggere og entreprenører den forutsigbarheten de trenger for å bidra både til lønnsomme arbeidsplasser og bærekraftig byutvikling i tråd med politikernes mål. Det betyr at de må sette retning i det overordnede planarbeidet og sørge for at kommunens eget byråkrati ikke legger hindringer i veien for å realisere målene i politikernes overordnede planer.