Min mor var så sliten og hadde så store smerter at hun nå nekter å bruke Pasientreiser igjen før de kan garantere at systemene fungerer slik de skal, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Vegard Eggen

Da lysene slukket, satt to eldre pasienter fortsatt og ventet på taxi

Min mor var så sliten og hadde så store smerter at hun nå nekter å bruke Pasientreiser igjen før de kan garantere at systemene fungerer slik de skal.

Mandag 16. september tok Pasientreiser i bruk et nytt datasystem for håndtering av reisebestillinger. Det gikk mildt sagt ikke som smurt. Som adressa.no omtalte i en nyhetsartikkel onsdag 18. september, fungerte eksempelvis ikke kommunikasjonen mellom Pasientreiser og Trønder Taxi slik den skulle. Resultatet var at mange enten ikke fikk sin bestilte transport i det hele tatt, eller i det minste måtte vente i timevis. Er det noe å bråke om?, tenker du kanskje.

LES OGSÅ: Datakrøll førte til drosjekaos for pasienter

Alle vet jo at det fort oppstår litt krøll når nye datasystemer settes i drift, så det må man nesten bare regne med? Ja, for meg og deg er det kanskje slik, men de som er avhengige av Pasientreisers tjenester er ikke friske og raske mennesker. De er, ja nettopp, pasienter. Mange av dem var nettopp utskrevet fra St. Olav og skulle (egentlig) hjem.

Jon Steinar Bjørgum pårørende 

Men også andre pasientgrupper fikk bokstavelig talt kjenne problemene på kroppen. Min 87-årige mor fikk ikke sin bestilte transport til behandlingstime mandag 16. september, og kom seg derfor ikke av gårde. Greit nok. Hun var hjemme og hadde det bra. Torsdag 19. september fikk hun transport til behandling, men ikke den forhåndsbestilte transporten hjem etterpå. Det var ikke «greit nok». Hun satt sammen med en 92-årig mann og ventet. Én time gikk – to timer gikk. Behandlerne ringte Pasientreiser flere ganger, og fikk beskjed om at taxi ville komme «i løpet av 10 minutter». Det skjedde aldri. Eller jo, det kom til slutt en taxi, men sjåføren nektet å ta de to med seg da han ikke hadde deres navn på sin bestilling. Han fant ikke «sin» pasient, og forlot da stedet med tom bil!

LES OGSÅ: Har sett på om lengre ventetid er farlig for pasienter

Og der satt de to eldre menneskene med sine rullatorer, slitne og i smerter. Da lysene ble slukket og dørene låst for dagen, satt de der fortsatt. Ingen av dem hadde mobiltelefon eller mulighet til å ordne seg alternativ transport. Behandlerne forsøkte å bestille vanlig taxi for dem, men telefonkøen på drosjesentralen var lang og de kom aldri igjennom.

Takk og lov for engelen som ikke hadde hjerte til å forlate to eldre mennesker med rullator alene utenfor en låst dør, men hentet sin private bil og kjørte de to hjem selv! Min mor var så sliten og hadde så store smerter at hun nå nekter å bruke Pasientreiser igjen før de kan garantere at systemene fungerer slik de skal. Hun går med det glipp av tiltrengt behandling, men jeg forstår henne. Ved telefon til Pasientreiser i dag får jeg opplyst at «vi tror det går bedre nå», men også at «teknikere både i Norge og Danmark arbeider fortsatt med saken». Ingen garanti der, altså – én uke etter at det nye systemet ble satt i drift.

LES OGSÅ: St. Olav kan få flere iskalde pasienter

Og her er jeg ved kjernen, og mine spørsmål til Pasientreiser: Hvilken risikovurdering ble gjort i forkant av skiftet av datasystem? Hvilken reserveplan ble utarbeidet for å sikre at pasientene fikk sin transport hvis en feilsituasjon oppsto? Hvilke tester ble gjort av de nye systemene på forhånd? Og ikke minst; hvorfor fungerte ikke de eventuelle reserveplanene? Jeg vil også be Pasientreiser svare på når det nye systemet kan forventes å fungere som tiltenkt - og be pasientene i Midt-Norge offentlig om unnskyldning for alle problemene de ble påført.