Det var Universitetsavisa som først trykket dette leserinnlegget. 

I NTNUs styremøte ble det nylig påpekt at språkbruken i rapporten om likestilling og mangfold ved omtaler kvinnelige studenter som «jenter». Omtrent samtidig avsynges «Nu klinger» som felles avslutningsnummer på utmatrikuleringsfesten, arrangert av NTNUs fakulteter for ingeniør- og realfag.

LES OGSÅ: Det er ikke alltid like gøy å høre nyinnflyttede ungfoler synge for full hals klokka fire på natta

Sangen ble skrevet av arkitekt Frode Rinnan til UKE-revyen i 1929, og den er utvilsomt blitt en tradisjonsrik sang for sivilingeniørstudenter. Her står jenter på «Kjempenes meny», «sønnene skal komme og overta skikkene og en konge sitter med øl fra fat og piker ved sitt bord».

Det må likevel være lov å spørre om «Nu klinger» er en passende hilsen fra NTNU til sine kandidater som skal ut i arbeidslivet. At dette er en drikkevise, og at øl og dram ikke settes like stor pris på av alle er en ting. Et annet problem er at sangen definerer kandidater fra ingeniør- og realfag som menn. De fleste av disse fagene har store utfordringer med å rekruttere flere kvinner, både som studenter og ansatte.

Les også lederen: Studentene vekker Trondheim fra sommerdvalen

Valget av en gammel drikkevise med et klart sexistisk budskap kan selvsagt betraktes som uskyldig moro, men det kan i denne sammenhengen også tolkes som et uttrykk for at NTNU ikke synes kjønnsbalanse er særlig viktig. Det kan virke som om NTNUs visjoner for likestilling og mangfold, nedfelt i en fersk handlingsplan, ikke har det store gjennomslaget i de hverdagslige beslutningene.

Det er en viktig ambisjon for NTNU at flere kvinnelige kandidater finner veien tilbake til teknologifagene ved NTNU etter endt studie. Når NTNU, representert ved tre mannlige dekaner, velger å avslutte utmatrikuleringen med en allsang som hovedsakelig assosieres med en hvit mannlig studentnostalgi, fremstår det som umusikalsk, lite inkluderende og lite framsynt.

LES OGSÅ: Stort bildegalleri fra studiestarten

NTNU strever med å bli en mer mangfoldig, kjønnsbalansert og inkluderende organisasjon, og har et godt stykke igjen å gå. Da teller store og små ting. Når NTNU velger å avholde en storslått fest for sine aller mest mannsdominerte fag, burde vi kunne vente mer omtanke i utformingen av arrangementet.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre