Tiggerne velger bevisst å sitte på bakken i steden for på en krakk eller campingstol, kun med den hensikt å skape dårlig samvittighet hos oss forbipasserende, skriver Tor-Andre Hopen i dette debattinnlegget.

Demokratene i Trøndelag vil forby tigging på offentlig område, samt fremme krav om nasjonalt tiggerforbud. Like sikkert som at sommeren har kommet, har østeuropeiske tiggere invadert norske byer og tettsteder. De sitter gjerne ved inngangen til kjøpesentrene og dagligvarebutikkene, i hovedgatene, på torget, i parkene, ved buss- og jernbanestasjoner, ja nær sagt over alt i det offentlige rom hvor folk flest ferdes.

De velger bevisst å sitte på bakken i steden for på en krakk eller campingstol, kun med den hensikt å skape dårlig samvittighet hos oss forbipasserende. Dette er tilreisende uten tilknytning til Norge, mennesker som har betalt en relativt kostbar billett med fly, tog eller buss for å komme til Norge og innta norske byer og tettsteder for å bedrive tigging og annen lyssky virksomhet gjennom sommerhalvåret.

Tiggerkulturen har de siste årene utviklet seg til storindustri. Norske myndigheter mistet kontrollen over tiggervirksomheten. Med den utenlandske tiggerindustrien følger det også kriminell virksomhet, godt dokumentert gjennom media.

Tigging i seg selv skaper u-trivsel. Det forringer bymiljøet og skaper ubehag og utrygghet hos svært mange. Konsekvensen blir ofte at folk vegrer seg for å ferdes på steder hvor de på forhånd vet at det sitter tiggere.

Etter norsk lov er det opp til en hver kommune å bestemme hvor vidt tigging på offentlig område skal tillates eller ikke. Hvis det forekommer tigging i din hjemkommune, skyldes det at flertallet blant de folkevalgte har tillatt tigging. Sågar definerer mange av de venstreliberale folkevalgte tiggingen som en del av «mangfoldet» de promoterer som positivt og bra for samfunnet og den norske befolkning.

Demokratene vil jobbe aktivt for et nasjonalt forbud mot tigging i det offentlige rom. Den øst-europeiske tigger-industrien i Norge handler ikke om reell nød, men om organisert og tilrettelagt virksomhet hvor formålet er å utnytte godtroende, snille og naive nordmenn gjennom nordmenns tillærte «dårlige» samvittighet.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter