Alle punkt i samlet naboklage blir ignorert. Det kan virke som om Trondheim kommune ikke tar naboenes innsigelser seriøst, skriver innsenderne.

Åpent brev til Trondheim kommune. Vi er naboer til en tomannsbolig fra 1949, O. Wistings vei, som ble kjøpt opp av en utbygger for ca. 2,5 år siden. Området vi bor i er preget av ene- og tomannsboliger fra 1930- til 1950-tallet.

Utbygger skal rive eksisterende hus, og det er lagt opp til drastiske endringer på denne eiendommen. Det gjelder bygningens grunnflate, antall boenheter (fra to- til fem leiligheter) og parkeringskjeller til åtte biler. Utstrekningen av bygget vil få store negative konsekvenser for naboene.

LES OGSÅ: Trå meg ikke for nære

Reguleringsplan fra 1932 er oss bekjent, ikke omgjort for den type bygg og fortetningen det legges opp til her. Byggesakskontoret har vedtatt å godkjenne rammesøknaden fra utbygger, inkludert alle punkter som krever dispensasjon fra plan- og bygningsloven og vegloven. Utbygger har altså fått dispensasjon for å omgå regelverket på flere punkt, uten videre forklaring. Alle punkt i samlet naboklage blir ignorert. Det kan virke som om Trondheim kommune ikke tar naboenes innsigelser seriøst, og vi sitter igjen med en følelse av at klageretten kun blir proforma, og at vi bor i en kommune som praktiserer et skinndemokrati.

Kommunen ignorerer i sitt svar på naboklage vår anmodning om å komme på befaring. Vi ba spesielt om befaring av bolig og beliggenhet, slik at kommunens representanter selv kunne se og oppleve, konsekvensene det planlagte bygget vil få for eksisterende bebyggelse, og for dem som allerede bor i området. Det gjelder bl.a. betydelig forringelse av solforhold og utsikt, og bekymring for trafikksikkerhet. Vi mener kommunens innbyggere bør respekteres, og forventer positiv respons på vår nye henvendelse om befaring.

Flere byggesaker i Trondheim kommune i den siste tiden, har ikke bidratt til å styrke innbyggernes tillit til byråkrater, politikere og utbyggere. Spørsmål som stilles er bl.a. om forvaltningslovens habilitetsregler er overholdt, eller er det «forhold som er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen?» Videre kan en spørre om hvorfor det skal tilrettelegges for stort boareal, parkering, utsikt og solforhold for beboere i nye «fortetningsboliger», men ikke samtidig sikre at de samme forhold fortsatt opprettholdes for dem som allerede bor på naboeiendommene?

I denne saken ville det vært fullt mulig å bygge f.eks. et terrassehus i mindre format, men fortsatt med samme antall enheter, tilpasset tomten og miljøet for øvrig. Behovet for fortetning ville da blitt ivaretatt uten at det medførte forringelse av boforholdene for naboene. En mulig konsekvens ville bli at utbygger fikk en lavere avkastning på sin investering, men det vil vi tro er en mindre relevant problemstilling for Trondheim kommune.

LES KRONIKKEN: Det er ikke i eplehagene Trondheim bør vokse

Fortetningspolitikk bør ikke forringe og ødelegge det særegne i boligområder. Vi er ikke motstandere av fortetningspolitikk, men det må gå an å ta estetiske og miljømessige hensyn, og tenke på kvalitet og konsekvenser av nybygg, også for dem som allerede har kjøpt hus og bor i området. Vi oppfordrer Trondheim kommune til å lage en helhetlig plan for fortetning, før enda flere småhusområder blir ødelagt av kolosslignende blokker. Det er ikke for sent å snu!

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten

Hør våre kommentatorer snakke om mer Ap-krangel, nynorskkrangel, byggekrangel og shortskrangel

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter