Kameraderi i politisk arbeid er ikke akseptabelt

TILLIT er jo ikke noe selvsagt – det kan ikke kreves. Ofte er makt knyttet til tillit. Dilemmaet ligger i at tillit og makt både forutsetter og truer hverandre.

Jeg er en vanlig norsk borger med liten innflytelse på de politiske avgjørelser som fattes. Det eneste midlet jeg har er å avgi min stemme ved valg. Jeg forventer at de som blir valgt er opptatt av å tjene folket og ikke bruker sin posisjon til egen vinning. Dette er selve «grunnregelen» i alt politisk arbeid. Einar Gerhardsen beskriver dette på en god måte i sin berømte bok «Tillitsmannen»:

«En tillitsmann bør være oppmerksom på at det han gjør av godt og vondt, det styrker eller svekker den bevegelsen han representerer. Dette bør tillitsmannen huske både i sin private og offentlig framferd.»

Les også: Hvem kan ha tillit til Geir Waage?

Partiet først

Partiet foran egen vinning. Det er frustrerende å registrere at enkelte tar seg til rette og bruker partiet til egen vinning. Selvsagt kan man gjøre feil og dra slutninger som i ettertid viser seg å dra i feil retning. Da korrigerer man kursen ved neste høve og går videre. Dette er politikk i praksis. Min frustrasjon og oppgitthet skyldes enkeltpersoners framferd og bruk av sine stillinger for å dyrke seg selv.

Noen kaller dette kameraderi som i utgangspunktet er negativt ladet. Kameraderi i politisk arbeid er ikke akseptabelt. Vennetjenester må foregå i andre fora. Spørsmålet er om man lar seg bruke frivillig, eller om man blir brukt på en utilbørlig måte. Det er imidlertid grunn til å tro at enkelte i ettertid har innsett at de burde ha vært mer årvåken. Dette er også en lærdom.

Også her i landet er det blitt en større personfokusering i valgkampen. Personlige egenskaper og framferd spiller en stadig større rolle når folk går til valgurna.

Opptatt av debatt? Les også: Flaut av TV2 og Discovery å kjempe om rettighetene til OL, men ikke Paralympics

Ny nominasjonsrunde

Respekt er noe man kun oppnår gjennom handling og framferd. De aller fleste politikere er skikkelige folk som ønsker å gjøre en jobb for samfunnet. Jeg har stor respekt for det arbeid som legges ned og vil gi honnør til lokale politikere som bruker sin fritid på politisk arbeid. Så får vi heller leve med at de av og til gjør feil prioriteringer.

Det er ikke disse politikerne jeg tenker på når jeg viser til Gerhardsen. Jeg er opptatt av å få «luket ut» de personer som setter personlige interesser framfor fellesskapet. Slike personer har selvsagt rett til å arbeide for sine interesser, men dette må skje i andre fora enn i partipolitiske organ.

Nominasjon er en del av prosessen med å velge kandidater til viktige verv. Vi står nå framfor en ny nominasjonsrunde til kommunestyre og fylkesting.

Mer debatt: Vi har ikke tid til å hjelpe «Lukas» som er nedstemt og mye lei seg i barnehagen

Misbruker tillit

Selvsagt skal man ikke lete etter folk som er feilfrie og som aldri har gjort noe dumt. Slike mennesker finnes ikke. Det sitter mang dyktige menn og kvinner der ute som ønsker å gjøre en jobb for partiet og folket. Kanskje man denne gang må søke utenfor det etablerte rekrutteringssystemet for å få inn nytt blod, nye tanker og nye ideer.

Hvorfor går jeg til media i ei vanskelig tid for partiet? Noen kan oppfatte dette som en kritikk av partiet, men dette har aldri vært min hensikt, heller tvert imot.

Jeg har etter beste evne prøvd å få fram hvor galt det kan gå når enkeltpersoner bruker eller misbruker sin tillit. Dette har skjedd og vil komme til å skje også i andre parti. Slike eksempel finnes både i Bergen og Oslo, hvor ordførere måtte ta sine hatter og forlate sine verv.

Den beste måten for igjen å skape tillit er å møte folket. Få folket i tale – stå på stand og ta debatten.

Det verste som kan skje er at politikere stikker hodet i sanden og forventer at «tida leger alle sår». Det er fali det – som en kjent person så godt sa det.

Er de noen som lurer på hvilket parti jeg har beskrevet ovenfor?

Hør våre kommentatorer snakke om tilgivelse i politikken, trøndersk dialekt på TV og campus i Trondheim

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter