«Jeg vil trekke 22. julikortet opp av lomma og si at dette ikke greit!» skriver Stortingets første visepresident, Eva Kristin Hansen, i dette debattinnlegget.
Nå skal jeg trekke 22. julikortet. Ikke opp av hatten, ikke for å kaste det inn i et retorisk spill eller for å trumfe en politisk diskusjon. Jeg trekker det fordi det er nødvendig. Som en alarm over en tid vi lever i. Hvor det er ingen grenser for hvordan det er lov til å oppføre seg. For en justisminister, en utdanningsminister og ikke minst en statsminister.
Justisminister Sylvi Listhaug er forbanna på Arbeiderpartiet. Intet nytt fra den kanten, egentlig. Hun spyr denne gangen ut fordi Arbeiderpartiet ikke har støttet et forslag om terrorlovgivning av prinsipielle grunner. Ikke fordi Arbeiderpartiet er for terrorister. Dette vet Sylvi Listhaug. Men hun kan ikke styre seg.
Les også: Høyre-opprør mot Sylvi Listhaug
Vet hva hun gjør
På samme dag som filmen om 22. juli har premiere på norske kinoer, rykker hun ut på Facebook og raljerer over Arbeiderpartiets manglende kamp mot terror. Er det mulig? Er det mulig å beskylde noen som har opplevd terror så til de grader, for å ikke bry seg om det?
Hun vet hva hun gjør. Hun vet hvilke knapper hun trykker på. Det er den Sylvi Listhaug vi har blitt vant med. Hun som bevisst spekulativt gjennom media mobiliserer sine egne med det grumset hun kommer med. Og regjeringa slår ring om henne. Statsministeren vil ikke irettesette henne, og Jan Tore Sanner kløner det hele til med å beskylde Arbeiderpartiet for å trekke 22. julikortet.
Opptatt av debatt? Les også: Slutter vi oss til Acer, gir vi fra oss råderetten over viktig norsk kraftlevering
Liker Sanner
Jeg liker Jan Tore Sanner. Han er en bra politiker og en fin fyr. Han har beklaget at han sleivet i det han sa. Men skaden har skjedd.
Har statsminister Erna Solberg og statsråd Jan Tore Sanner tenkt over hva slike uttalelser gjør med dem som opplevde den dagen på kroppen?
Hva den gjør med alle dem som fulgte familie og venner til graven i de tidlige dagene i august 2011? Med dem som overlevde og som lever med en smerte ingen kan forestille seg? Med alle de som står rundt dem som fortsatt er preget av den dagen da terroren kom til Norge?
Mer debatt: Blir møtt av stanken fra treningssentrene (ja, det er to!) i matbutikken
Det går en grense
Jeg er politiker. Jeg skjønner at vi av og til slenger litt med leppa mot hverandre om mange ting. Men det går en grense. For hva vi sier og for hva vi gjør. Jeg vil trekke 22. julikortet opp av lomma og si at dette ikke greit! Vi skal og bør diskutere vanskelige ting. Vi skal gå i strupen på hverandre og være uenige. Men å bagatellisere det verste et menneske kan oppleve gjennom et faktisk terrorangrep i et politisk spill, er ikke holdbart!
Jeg ønsker en anstendig og levende politisk debatt i Norge. Det fortjener de som velger oss som sine folkevalgte. Da bør vi nettopp derfor oppføre oss som anstendige mennesker og tenke over konsekvensene av det vi sier.
Arbeiderpartiet er selvsagt ikke for terrorister, som justisminister Sylvi Listhaug antyder! 69 ungdommer ble myrdet og offer for terror på Utøya denne dagen. I tillegg ble 8 drept i regjeringskvartalet.
Hør våre kommentatorer snakke om tilgivelse i politikken, trøndersk dialekt på TV og campus i Trondheim
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter