Hva skjer i Strindamarka? Lars Ursin har i Adresseavisen lørdag en kronikk om hva som skjer i Strindamarka, og med et uttrykt ønske om at stiene skal være tilgjengelige for alle brukere av marka, turgjengere, løpere, syklister og skiløpere. Marka skal være for alle, men det er en utfordring å tilby alle et egnet stinett uten at de forskjellige brukergruppene kommer i konflikt med hverandre.

Jeg har i tre år vært formann i Strindamarka vel. Vårt viktigste arbeidsområde er dugnadsvirksomhet for å:

1: Utbedre stier for gjøre dem lettere framkommelige, også når det er vått i marka

2: Rydde utsiktsplasser

3: Sette opp informasjonstavler for å orientere om steder med spesiell naturhistorisk og kulturhistorisk interesse.

LES OGSÅ: Det er ingen reell konflikt mellom syklister og turgåere i marka

I de siste årene har vi vært 8–12 deltagere hver uke som har forsøkt etter beste evne å gjøre marka til et trivelig sted for turfolket. Ursin ønsker en plan for utvikling av stinettet. Det er jeg enig i. Til nå har vi imidlertid bare arbeidet på kommunal grunn. Vi skulle gjerne hatt en samarbeidsavtale med private grunneiere. Dette har vi ikke, og det er derfor vanskelig å lage en plan for de mindre stiene som ikke er med i avtalene mellom kommunen og grunneierne.

Det er riktig som Ursin påpeker at det mange steder er vanskelig å komme fram i perioder med nedbør. Dette gjelder ikke minst stien fram til Burmaklippen. Denne stien var den første vi arbeidet med i min formannsperiode, og vi trodde at vi da hadde gjort det langt bedre for turfolket. Etter at Burmaklippen ble et populært mål, har imidlertid hele stien gått i oppløsning.

Da er vi ved et hovedpoeng. Eksplosjonen med sykling i marka og økt trafikk med tur-gjengere har ført til at selv eldre, stabile stier etter hvert får store partier med gjørmehull. Som dugnadsgjeng må vi omstille oss og gjøre stiene mer robuste enn tidligere. Dette krever at vi har tilgang til bedre materialer og i mange tilfeller tyngre maskiner. Det er det bare kommunen som kan hjelpe oss med. Dette gjelder både tilkjøring av heller, grus og grov plank.

LES OGSÅ: Sykling på typiske turstier bør forbys

LES OGSÅ: Det er få hjelmer og sykkeldrakter å se, men det er mange som sykler

Vi har til nå hatt et godt samarbeid med kommunen. Vi har hjulpet til med å sette opp sauegjerde og foretatt vedlikeholdsarbeid på og ved Estenstadhytta. På den annen side har kommunen skaffet grus til stiene der det har vært behov. Kommunen har også stilt opp med flishugger for å rydde opp der vi har fjernet trær. Jeg ser at med krav om mer robuste stier, trenger vi et enda nærmere samarbeid med kommunen, og det er jeg overbevist om at vi skal få til.

Ursin ønsker en mer fleksibel bruk av de preparerte skiløypene slik at fotgjengere også kan benytte de brede løypene om vinteren. Det kan jeg si meg enig i. Jeg er imidlertid usikker på om han også ønsker flere stier for de nye brukergruppene. Hvis han ønsker det, er jeg mer betenkt. Det er sannsynligvis ikke riktig å utvide mulighetene for aktiviteter som krever store terrenginngrep. Vi trenger et mer robust stinett, og vi skal gjøre vårt for å utvikle og vedlikeholde det. Men det bør ikke være fritt fram å bruke de mest sårbare stiene med sykkel, slik at de med tiden ikke lenger blir framkommelige for verken syklister eller turgjengere.

LES OGSÅ: Sykling på typiske turstier bør forbys

LES OGSÅ: Det er få hjelmer og sykkeldrakter å se, men det er mange som sykler

Harald Norem

Formann i Strindamarka vel