Åpent brev til fylkespolitikere og AtB fra bussjåførene som prøvekjørte superbussene.

Vi som står bak dette brevet er alle elleve tillitsvalgte og verneombud fra tre yrkesorganisa-sjoner som var med på prøve-kjøring av to aktuelle «superbusser» vinteren/våren 2016: En 21-meters enleddet buss fra Mercedes og en 24 meters toleddet buss fra Van Hool.

Til tross for lengdeforskjellen er gulvplassen størst på 21-metringen, da elmotorer og annet opptar mye plass i den lengste bussen.

Etter prøvekjøringen gjorde vi en evaluering av begge bussene, og denne evalueringen ble overlevert AtB og delt med media (Adresseavisen). Vi er takknemlig for at AtB ba oss være med på denne evalueringen, da vi tror at vi har viktige faglige innspill å komme med til beste for både passasjerer, førere og prosjektet som sådan.

Les også: - Vi prøvde å rygge superbussen, men fikk det ikke til

Kunne spart millioner

Fylkesordfører Tore O. Sandvik uttalte høsten 2015, i etterkant av millionoverskridelsene i AtB som følge av anbudsovertakelsen i 2013: «Vi kunne spart millioner ved å høre på sjåførene».

Reduksjon av busstilbud og veivedlikehold i distriktene kom som konsekvens av dette presti-sjeprosjektet. Denne på forhånd mangelen på ydmykhet fra poli-tisk ledelse og AtB førte som kjent også til tap av tillit hos publikum, noe vi som sjåfører ofte fikk direkte føling med.

Kanskje ville vi bli lyttet til i forkant denne gangen?

Les også debattinnlegget: «Selv fikk jeg hjem en 12-åring som var rystet av bildene han hadde sett»

Bekymret

Gjennom media har vi imidlertid med økende forbauselse og bekymring fått inntrykk av at våre innspill ikke blir tatt hensyn til. Det bekymrer oss at det alternativet vi sjåfører vurderte som det dårligste med hensyn til framkommelighet, brukervennlighet, driftssikkerhet og trafikksikkerhet kan få forkjørsrett.

Da Adressa 7. desember i fjor skrev at AtB har økt kravet til lengde på bussen fra 21 til 24 meter og at det er bare en leverandør (Van Hool) som tilfredsstiller disse kravene, begynte vi å lure på om prosessen var innenfor det lovlige.

Selv om AtB i ettertid har sagt at det er flere leverandører som «kan» bygge tilsvarende lange busser, kan vi ikke si oss fri fra mistanken om at bestemmelsen om hvilken superbuss man skal velge, allerede er tatt.

Dette debattinnlegget er lest mer enn 55.000 ganger: Idyllen ble brutt av en brysk kommuneansatt med markeringsbehov

Store kjøreutfordringer

De av oss som prøvekjørte den dobbeltleddete Van Hool-bussen fikk til fulle erfare de ekstra store kjøreutfordringene med denne farkosten, noe vi ikke erfarte med den enleddete bussen. Vi kjørte begge bussene på barmark og tenker med gru på hvordan det lengste «fartøyet» vil oppføre seg i de bratteste traseene på glatta. Når en slik «superbuss» på 24 meter i tillegg koster cirka 2,5 ganger så mye som en alternativ buss på 21 meter, og helt klart krever mer kostnad med tilrettelegging av trase og stoppeplasser, lurer vi på om vår evaluering er verdt mer enn papiret den er skrevet på.

Budsjettet er ifølge media allerede økt med 500 millioner, sannsynligvis i stor grad grunnet økningen i lengdekravet på bussene.

Vi uttaler oss ikke som fagfolk på økonomi, men vi tror at å unnvære å ta hensyn til de råd vi som sjåførenes tillitsvalgte og verneombud har kommet med, vil koste fylkeskommunen, AtB og til sist skattebetalerne mye unødvendige utgifter. Dette vil igjen, som sist, ramme både passasjerer, distriktene og sjåførene.

Vi henstiller til AtB og politikerne å tenke seg om en gang til og ikke la prestisjen styre. Følg fjellvettregelen (omskrevet): «Lytt til erfarne sjåfører». Unngå å i ettertid måtte si: «Vi kunne spart hundretalls millioner ved å høre på sjåførene».

Hør våre kommentatorer og ukas gjest Ola Borten Moe snakke om den politiske situasjonen foran partienes landsmøter og tilstanden i norsk likestilling foran 8. mars

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter