Dette debattinnlegget er et åpent brev til utenriksminister Børge Brende om kristne konvertitter fra Iran og Norges bidrag til å beskytte forfulgte religiøse.
Jeg velger å rette dette brevet til deg, utenriksminister Børge Brende, og ikke til den som kanskje har ansvar for den saken som jeg ønsker å løfte fram, innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.
Hvis jeg retter det til henne, er jeg redd for at hun vil plassere meg i klagekoret hun har opprettet, og når du blir plassert i kor, er det ikke lett å bli skilt ut og hørt som enkeltstemme. Men jeg håper at du, Børge Brende, vil høre litt på min stemme.
Fikk du med deg årets heteste debatter? Her er tre ord som får fart på samtalen i et kjedelig juleselskap.
Gikk i fakkeltog
Torsdag 10. november gikk du og jeg i fakkeltog for forfulgte. Et fakkeltog som hadde spesielt fokus på trosfrihetens vilkår i Iran og Saudi-Arabia. Du gikk sammen med mange engasjerte mennesker i Oslo og holdt en tale om trosfrihet i Oslo Domkirke. Jeg gikk sammen med et hundretalls mennesker i Trondheim.
Blant disse var en familie på tre fra Iran. En mor med en datter og en sønn. En liten familie som jeg har blitt kjent med. En familie som jeg hadde tatt med meg til Trondheim og dette fakkeltoget for at de skulle få se at det er mennesker i Norge som bryr seg om deres situasjon. De hadde fått avslag på sin søknad om opphold i Norge og gikk og ventet på svar i ankesaken.
Ikke lenge etter at jeg møtte dem første gang i august i år, spurte jeg moren om hun kunne fortelle meg sin historie. Hun fortalte da om sin omvendelse fra islam til kristen tro, hvordan hun hadde engasjert seg i å hjelpe kristne som var i Iranske myndigheters søkelys til å komme seg over grensen til Tyrkia og hvordan hun hadde vært aktiv i å bringe uregistrerte Bibler inn i landet.
Les også debattinnlegget: Jeg og mutter'n (93) må vente sju timer på en lege. En lege som få har sett i dag
Husmenigheten
Videre fortalte hun om den husmenigheten på 7–8 personer som hun ledet i hjemmet sitt. En liten gruppe tenkte jeg i min uvitenhet, men jeg fikk høre at hvis den var større så ville den tiltrekke seg myndighetenes oppmerksomhet med de farer det medførte.
En dag fikk hun brev fra politiet om å møte på politistasjonen. Hun fryktet at noe av den kristne virksomheten hun hadde drevet med var avslørt. Hun hadde også grunn til å frykte at det var nær familie som hadde tystet og valgte da å flykte sammen med de to av barna som også hadde konvertert. Jeg spurte om hun hadde fortalt dette i intervjuet med UDI, noe hun sa hun ikke hadde. Hun trodde det ville virke negativt inn på hennes søknad dersom hun fortalte at hun hadde tatt del i ulovlige aktiviteter i hjemlandet.
Da de en måneds tid etter denne samtalen fikk avslag på søknaden, skrev jeg til advokaten deres om den samtalen jeg hadde hatt med familien. Vi hadde håp om at de nye opplysningene ville kaste nytt lys over situasjonen deres og at de ville få opphold.
Adresseavisen mener: Underlig julehilsen fra Hofstad Helleland
Twittermeldin til glede
Det gledet meg da jeg kvelden 10. november, etter marsjen for trosfrihet, så på twitter: @trosfrihet er en #menneskerettighet for alle, overalt. Vi bidrar til å beskytte forfulgte religiøse – @borgebrende. Da fikk jeg nytt håp for denne familien! I går kveld fikk jeg melding fra datteren: Vi fikk avslag på anken! Nå har de bare en siste behandling i UNE å håpe på.
Jeg regner med, Børge Brende, at du som utenriksminister ikke kan uttale deg om enkeltsaker som denne. Men jeg har et spørsmål jeg vil stille deg: Hvis du hadde kjent en familie som var i denne situasjonen, ville du da ha engasjert deg for dem slik jeg gjør?
Hvis du kan svare ja på det spørsmålet så har jeg en invitasjon til deg. Enda noen dager, kanskje uker, vil familien fortsatt være trøndere, slik som du og jeg. Jeg vil invitere deg til å møte dem, bli litt kjent, høre deres historie. Kanskje kan jeg da ha et håp om at du også vil engasjere deg for dem slik at de får bli i Norge? Det er lov å håpe!
Hør stortingsrepresentantene Snorre Valen (SV) og Frank Jenssen (H) oppsummere det politiske året 2016 sammen med Adresseavisens politiske redaktør, Tone Sofie Aglen, i denne spesialutgaven av «OmAdressert».
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.