Vi klarte det! Landet var reddet. Men jeg følte meg fortsatt utrygg, skriver Mihriban Mazlum fra Trondheim i dette debattinnlegget.

Jeg har reist fra Trondheim til Tyrkia, og fikk militærkuppet som en tragisk start på sommerferien. Allerede torsdag kveld kom de første meldingene om et mulig kuppforsøk, og lørdag skjedde det.

Det var en helt vanlig dag for meg. Jeg var i bryllup til noen i familien. Jeg hadde en dårlig magefølelse hele dagen, og fikk den tragiske beskjeden etter at bryllupet var over. Det kom brått på og jeg ble helt satt ut.

Jeg var helt fortapt og bekymret. Alle tyrkiske tv-kanaler hadde all oppmerksomhet rettet mot kuppet.

Det var vanskelig å forstå situasjonen, men jeg opplevde det som at landet mitt var i fare.

200 mennesker var allerede drept, og det er like forkastelig hver gang et drap skjer.

Jeg leste i ei norsk avis at president Tayip Erdogan var borte. Like etter fikk jeg dette bekreftet, fra tyrkiske nyheter. Han var borte, men ikke for godt. Han hadde bare rømt, rømt for livet. Hadde han ikke gjort dette, kunne han blitt drept.

Les også (pluss): NTNU-forsker bekymret for hjemlandet

Angsten tok over

Min bekymring ble bare større og større. Angsten tok lett over. Jeg hadde nære slektninger og bekjente over alt i Tyrkia. Var de egentlig trygge? For det var faktisk jeg!

Opp i det hele følte jeg meg faktisk trygg, selv om jeg befant meg i Tyrkia. Jeg bor utenfor tettbygd strøk, en liten plass i byen Konya. Dette er en fordel, i og med at jeg er lenger vekk fra sentrum. Men det kunne fort bli utrygt der også.

Jeg var redd, og visste ikke hva jeg skulle tenke. Fordi jeg følte meg tryggere enn mange andre, gikk det likevel bra. Men telefonene sto ikke stille. Pappa som var igjen i Norge, ringte for å si ifra. Han hadde hørt og sett det på tv'en. Andre slektninger, som onkler og tanter, ringte også. De var bekymret og det var vi også!

Alle nyhetssendinger handlet om kuppet. Jeg var stresset og fulgte med på tv og mobil. Erdogan hadde direktesending via Facetime med en klar beskjed til folket sitt: Han ville at vi skulle stå sammen. Gå ut i gatene og vise sterk motstand. For ingenting kunne ødelegge dette landet!

Les også: 232 drept under kuppforsøket i Tyrkia

Fylte gatene

Det tok ikke lang tid før folket fulgte beskjeden. Gatene ble fylt med mennesker, som sto sammen for sin nasjon. I mine øyne er det viktig at man står sammen og viser solidaritet med hverandre. Uavhengig av kjønn, religion og bakgrunn. I dette tilfellet føler jeg at Tyrkia klarte det.

Like etterpå hørte jeg imamen fra minareten. Det var ikke en vanlig invitasjon til bønn, men SALA. Imamen leser dette etter at noen dør, i islamske høytider og tilfeller som dette.

Militæret hadde tatt over de fleste tv-studioene. De ville ikke at folket skulle forstå hva som foregikk. Men de klarte ikke å forhindre det. Imamene hadde fått beskjed av staten om å informere folket. Imamen leste derfor SALA, først for å informere og deretter for å si at kuppet var over.

Vi klarte det! Landet var reddet. Men jeg følte meg fortsatt utrygg. For hva som var riktig informasjon, var ikke sikkert.

Derfor ventet jeg litt til. Kvelden tok over og øynene klarte så vidt å holde seg åpne. Jeg var redd, men klarte å roe meg gradvis ned.

Dagen etter våknet jeg. Folket rundt meg snakket om kuppet, hver og en hadde sin egen mening. Noen mente at uten en sterk leder som Erdogan, ville aldri dette landet bli reddet. Mens andre mente at det var han som sto bak det hele. For hva gjør ikke en leder for å få folkets stemme?

Les også: Amnesty gransker rapporter om overgrep etter Tyrkia-kupp

Hvem står bak?

Jeg tror ærlig talt ikke at selveste Erdogan står bak kuppet. Jeg kan ta helt feil, men det er det jeg tror nå.

For 93 år siden ble Lausanne-Traktaten inngått. Det var en fredstraktat som ble underskrevet av det Osmanske rike, Kemal Atatürk, etter første verdenskrig. Traktaten gikk blant annet ut på at det skulle være fri gjennomfart for alle handelsfartøyer i Tyrkia.

Men i 2023 avsluttes Lausanne-Traktaten. Tyrkia skal kunne produsere egen olje og gull, fly og biler. Dette er en ulempe for Tyskland, USA og Israel. Tyrkia blir større og sterkere og fokuset vil være mer på Tyrkia. De vil ikke dette!

Jeg tror at andre stater står bak det hele. De vil ikke at Tyrkia skal bli større og sterkere. De vil ødelegge for oss. De vil at vi skal krige mot hverandre, skape en borgerkrig. Men dette fikk de ikke til.

Som sagt, det er det jeg føler. Jeg kan ta helt feil, men sånn opplever jeg det her og nå.

Uansett hvem det er som står bak kuppforsøket, så er de ikke menneskelige. Hvem vil påføre skade og såre andre med vilje? Hvem kan gjøre dette?

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

« Det tok ikke lang tid før folket fulgte beskjeden. Gatene ble fylt med mennesker, som sto sammen for sin nasjon.» skriver Mihriban Mazlum i dette innlegget. Foto: Emrah Gurel/ntb scanpix, AP