"Det er ikke bærekraftig økonomisk. Hvem vil jobbe på et slikt løyve?" skriver løyvehaver Ragnar Hansen i dette debattinnlegget.

Viser til vedtak i komite for kollektivtrafikk og regional utvikling fra 13.04.2016, Retningslinjer for drosjeløyver og drosjesentraler i Trondheim, pkt. 6: «Muligheten for bruk av reserveløyver begrenses til maksimalt 24 timer (3 dagsverk ) i uka».

Jeg har drevet reserveløyve i flere år og kan med sikkerhet si at hvis dette blir vedtatt av fylkestinget 27-28. april, vil det være slutten for reserveløyvene i Trondheim.

Hvem kan drive forretning 3 timer og 25 minutter daglig? Det er ikke bærekraftig økonomisk. Hvem vil jobbe på et slikt løyve? Her tror jeg komiteen har fattet et vedtak uten helt å forstå hva de har vedtatt! Eller så er vedtaket fattet med den hensikt å tvinge drosjeeiere til å innlevere reserveløyvene sine.

Driftskostnadene

Driftskostnadene med et reserveløyve er ikke vesentlig mindre enn ved et hovedløyve. Litt laver sentralavgift og forsikring, men dyrere årsavgift og dyrere å anskaffe. Ellers er kostnadene det samme pr. km.

Skulle vi komme i en slik situasjon at det ikke er økonomisk forsvarlig å besitte et reserveløyve og disse da bli innlevert, vil antall drosjer i Trondheim bli redusert med 122 stk. Og det vil være i presstidene dette merkes. Drosjetilbudet vil ikke bli tilstrekkelig, og må utvides med hovedløyver som vil være i trafikk hele døgnet/hele uken/ hele året!!! Om vi ikke allerede har gjort det, vil vi i hvert fall nå krysse linjen for sosial dumping, for dette vil være svært skadelig for næringen i sin helhet.

Reserveløyvene er et viktig verktøy for å tilpasse antall drosjer i trafikk i forhold til etterspørsel. En stor utfordring i drosjenæringen er at etterspørsel varierer veldig, både med sesong, ukedager og tidspunkt hver enkelt dag. Dette gir næringen mulighet til å regulere antall biler i trafikk både på kort og lang sikt.

Har fungert godt

Dette har fungert godt i en årrekke og kjøretiden har variert mye i løpet av de 18 årene jeg har vært i næringen. I dagens situasjon har reserveløyvene kjøretid på morgen og ettermiddag på hverdager, samt på helgenetter. Påskeuken, fellesferie (5-6 uker) o.l. kjører ikke reservedrosjene. For meg som løyvehaver er vi nå på et minimum av kjøretid vi kan ha for at det skal være inntressant å drive et reserveløyve. Men det er stor forskjell på dette og de timene Komiteen ønsker å tilgodese oss med.

Trondheims største sentral har i lengre tid holdt igjen innleverte reserveløyver pga lavt kjøregrunnlag. Disse løyvene ble nå utlyst når de vant anbudet om kjøring for helseforetaket. Dette sammen med tidligere nevnte variasjoner i kjøretid på reservebilene viser at sentralene håndterer dette på en god måte, i takt med svingninger i markedet.

Tvangsnedbygging

Til tross for enighet blant eksisterende og nye sentraler om ikke å legge begrensninger på løyveantall i en sentral, innstiller komiteen på å gjøre nettopp det.

Hva kommer godt ut av å tvangsnedbygge hardtarbeidende og gode bedrifter? De søkende sentralene har god tro på at de kan tilføre drosjemarkedet noe og har visstnok flere løyvehavere fra både Norgestaxi og Trøndertaxi som ønsker å tilslutte seg dem.

Jeg tror at hvis de eventuelt nye sentralene kan tilby drosjeeiere god drift og seriøse forhold og kanskje blir organisert slik at drosjeeierne har medbestemmelsesrett, vil dette løse seg selv.

Det er da ikke slik på fylkestinget, hvor det på lik linje med drosjenæringen er et begrenset antall seter, at man begrenser antall politikere fra et bestemt parti, fordi de har gjort en for god valgkamp og blitt for populære.

Kjære fylkespolitikere, lykke til med fylkestinget!