Mange har et dypt engasjement for språket, særlig den varianten vi bruker i dagligtale.
Det viser den store interessen for Adresseavisens reportasjeserie om trønderdialekten. Den er i endring. Et mer normalisert bymål tar over, mens særegne ord og uttrykk forsvinner.
Dialekt og identitet er knyttet uløselig sammen. Norge er et land med mange dialekter. Fjell, daler og fjorder har opp gjennom tidene skapt stengsler mellom folk, slik at ulike ord, uttrykk og grammatiske former har utviklet seg forskjellig.
Slik er det ikke lenger. Takket være moderne kommunikasjon og teknologi og stor mobilitet, er avstandene mellom folk blitt mindre, mens kontakten øker. Mange skillelinjer mellom folk blir borte, også språklige. De endringene vi ser i trønderdialekten, er en utvikling som foregår i de fleste språksamfunn.
I våre reportasjer har vi fortalt om spesielle ord, uttrykk og former som forsvinner. I stedet kommer et mer normalisert talemål. I områdene rundt Trondheim er det bymålet som vinner frem. De unge går foran i det mange mener er en beklagelig utvanning av dialekter.
Språkhistorien er en historie om forenkling, normalisering og utvisking av forskjeller gjennom århundrene. Ord og uttrykk som ikke lenger er funksjonelle for brukerne, forsvinner. Nye former kommer inn i takt med nye kommunikasjonsmønstre og ny teknologi som bidrar til å endre måten vi lever på og dermed skaper behov for nye begrep. Dette forteller om levende språk i konstant utvikling.
Nye forskjeller kan oppstå, mellom ung og gammel og mellom personer med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Dialekter og små språkgrupper kan komme under så stort press at de forsvinner. Den største trusselen mot norsk språk kommer fra angloamerikanske former som glir rett inn i språket vårt.
Dialektene har i dag en helt annen status enn for noen tiår siden. Brukerne av ulike dialekter ble ofte utsatt for latterliggjøring og diskriminering. Slik er det ikke lenger, takket være den bevisstgjøringen om språk og identitet som skjedde fra 1970-tallet.
Når bymålet i dag setter en del gamle ord og uttrykk under press, er det ikke uttrykk for at bymål anses som «finere» enn bygdemål. Det skyldes i stor grad en naturlig utvikling av talemålet. De fleste av oss er stolte dialektbrukere, men vi snakker annerledes enn generasjonene før oss.
Det er det ingen grunn til å beklage.