Orkland: Nina Vangen Ranøien driver Vangen gård, og venter spent på landbruksoppgjøret.   Foto: Mariann Dybdahl

Bøndene kan ikke kreve mer

Landbruks- og matdepartementet tilbyr jordbruksorganisasjonene 10,15 milliarder kroner i årets oppgjør. Det er et svært høyt tall i et helt spesielt år for norske bønder.

Staten innfrir kravet om å kompensere økte kostander på varer som drivstoff og gjødsel. Målet er å sikre norsk matproduksjon i en verden med økt matmangel. Kort tid etter at tilbudet fra staten ble kjent, sendte Frp ut ei pressemelding der de spurte «hvor er støtten til vanlige folk og bedrifter?» Vi forstår at bedrifter som sliter økonomisk på grunn av høye strømpriser og drivstoffpriser, gjerne skulle fått kompensasjon fra staten de også. Men her er vi enige med regjeringen i at landbruket er i en særstilling. Norsk matproduksjon er viktig for vår beredskap. Krigen i Ukraina har ført til enorm mangel på korn og sendt prisene på gjødsel og kraftfôr til himmels. Norge har råd til å kjøpe mat på det internasjonale markedet, men i solidaritet med fattigere land bør Norge produsere mest mulig av maten vår selv.



I de kommende forhandlingene vil bondeorganisasjonene kreve at staten legger mer penger i potten for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Statens tilbud i år er på 30 000 kroner per årsverk, mens kravet var langt høyere. Regjeringen lover i Hurdalsplattformen at gapet skal tettes, men sier ikke noe om når det skal skje. Russlands angrepskrig på Ukraina fører til store ekstrautgifter, blant annet til flyktninger og til nødvendige investeringer i Forsvaret. Regjeringen har derfor varslet at en del andre løfter må vente. Det må også gjelde for bøndene. Bondeorganisasjonenes krav om 100 000 kroner per årsverk i årets oppgjør er for høyt slik situasjonen er nå.


Rekordtilbud til bøndene: 10,15 milliarder

Bøndene: Et godt utgangspunkt for å forhandle videre

Staten legger 10,15 milliarder kroner til landbruket. Bøndene er positive. Matvareprisene vil øke med 1200 kroner for en familie.


Høyres landbrukspolitiske talsperson, Lene Westgaard-Halle, sier til NTB at 10,15 milliarder kroner er fryktelig mye penger. Det har hun rett i. Det store spørsmålet er hvor regjeringen vil hente pengene fra. Vil andre områder prioriteres ned, eller øker de oljepengebruken? Og hva skjer i så fall med renta? Om den stiger ytterligere som følge av statens pengebruk på jordbruksoppgjøret, vil både bønder, privatpersoner og resten av næringslivet lide økonomisk.