Oslo 20190528. Anine Kierulf som er fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter før Rusken på nett-aksjonen på Youngstorget i Oslo tirsdag morgen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB  Foto: Håkon Mosvold Larsen

Selvsensur er den største trusselen

Akademisk ytringsfrihet bør stimuleres og sikres bedre.


Ekspertgruppen som har sett på tiltak for å styrke den akademiske ytringsfriheten presenterte sin rapport i går. Utvalget, ledet av jurist Anine Kierulf(bildet), foreslår en rekke gode, konkrete tiltak. Ikke bare for å styrke den akademiske ytringsfriheten, men også for å bedre ytringskulturen. Det siste trengs for å motvirke det som løftes fram som en av de største truslene mot akademisk ytringsfrihet i dag: Selvsensur.

Tittelen på utredningen til utvalget er «God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag». Selv om ekspertgruppen har sett spesifikt på tiltak for å sikre og fremme ytringsfriheten for akademikere ved universitet og høyskoler, er en del av innspillene også relevante for andre yrkesgrupper og alle deltagere i offentlig debatt, akademiker eller ei.

Vi støtter utvalgets konklusjon om at de akademiske institusjonene bør gjøre det mer tydelig og meritterende at akademisk frihet også gir et ansvar for formidling. Utviklingsavtalene til statlige universitet og høyskoler bør inneholde mål om formidling. Formidling må også telle mer i finansieringssystemet for universitet og høyskoler. Resultat fra forskning må formidles til samfunnet i stort og ikke bare til fagfeller.

FNs generalsekretær har advart mot «krigen mot vitenskap» og behov for å slå ring om vitenskapelig tilnærming til fakta, forskning og kunnskap. Utvalget mener den rettslige ytringsfriheten står sterkt i Norge, også for akademikere. Utfordringen her er selvsensur, på grunn av hardt ytringsklima og for lite stimulering til formidling og debattkultur.

For ytringsklimaet har redaktørstyrte og sosiale medier en viktig rolle. Faglig formidling og deltagelse i debatt bør framstå som en selvsagt del av universitetsoppdraget. Da bør verken akademikere eller andre skremmes fra å delta. Utvalgets forslag til regler for ytringsvett er et godt utgangspunkt for å styrke norsk debattkultur generelt. Det går an å være vennlig, selv om du er uenig. Uenighet er ikke farlig. Å være modig, saklig, og bruke flere argument og færre personkarakteristikker, er gode råd også til meningsbærere utenfor akademia.